Det er et godt poeng i mange sammenhenger å ikke ta fram hudfarge i offentlige sammenhenger. Folk er folk, uansett farge. Men ikke i alle - det er en kjensgjerning at vår historie, våre kulturer og det faktum at rasisme finnes i alle former, alle farger og i alle kulturer, framtvinger enkelte situasjoner der hudfarge ikke er til å komke utenom.
For å si det enkelt: Mange stemte på Obama fordi han ikke var "helhvit" ( noe bare spøkelser i Walt Disneys univers er) og mange ville ikke stemme på ham fordi han var "svart".
Alle forhold innen politikk, som kan påvirke utfallet må derfor snakkes og skrives om, så lenge store grupper av befolkningen lar seg påvirke av hudfarge.
Det er derfor ikke alltid rasisme å nevne folks hudfarge. Det virker bare klossete å bruke medisinaktige nyord som melaninrik og liknende når de er såpass mye dårligere enn de gamle betegnelsene, og det å å ikke snakke om hudfarge vil i mange tilfelle tilsløre faktisk politiske, økonomiske og sosiale forhold som finnes i samfunnet.
Mitt eget forslag er i slike sammenhenger å på norsk kun bruke kun to begreper - hvite, og ikkehvite. Flere betegnelser trengs ikke. Om folk kommer fra Jamaica, Pakistan eller Kina spiller ingen rolle - det som spiller noen rolle er at ikkehvite i alle samfunn der hvite er majoriteten og "normalen", så vil alle som ikke er hvite, på en eller annen måte bli påvirket av dette - som oftest negativt.
Rasisme er å påstå at man selv har større verdi på jorda enn andre. Eller å påstå at andre har mindre verdi enn du mener at du har selv, det går ut på ett.
Å kalle en person svart når han er svart, er ikke rasistisk i seg selv. Det blir rasistisk i det øyeblikket det brukes for å fornedre eller forringe denne personen.
Jeg er sikker på at at en europeer bosatt i en kinesisk by vil få en eller annen betegnelse som henspiller på hudfarge eller opprinnelse. Brukes dette positivt er alt greit. Brukes ordet i fornedrende sammenhenger, blir det rasisme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar