Hvor mange kjønn finnes det egentlig?

Antall kjønn som finnes kan faktisk også bli gjenstand for diskusjon.

Merkelig nok.

Fysiologisk finnes det kun to kjønn. Det er ingenting å diskutere.

Men psykologisk er dette langt mer komplisert. Noen gutter føler seg som jenter, og omvendt. Det er faktisk ikke helt uvanlig.Noen føler seg som begge deler.

Dette er etter mitt syn slett ikke ikke et fysiologisk problem, men et kulturelt og sosialt sådan.

Kort sagt: Fordi det i mange samfunn til alle tider er laget altfor trange rammer på hva en mann er, og hva en kvinne er, så vil det for mange mennesker bli så trangt at de ikke føler at de passer inn i denne malen.

Og utallige er eksemplene på at lovverket har støttet dette - i 1971 var homofili forbudt i Norge, og først i 2010 ble transseksualitet fjernet som diagnose.

I mange kulturer blir for eksempel homofile menn sett på som "ikkemenn." Alternativet er da bare en ting: Å være "dame-aktig".

I noen kulturer blir damer med muskler og hår på kroppen sett på som ukvinnelige trass i at de har alt som trengs for å være kvinner: Vagina, eggstokker og bryster. Og evne (og vilje) til å formere seg. Men damer som lett kan banke en mann, sliter med å framheve sin kvinnelighet blant folk flest.

Vårt fysiske kjønn er altså etter mitt syn binært, det er et enten eller.

Men vårt psykiske kjønn er en nokså lang glideskala, der ytterpunktene er 100 prosent mann eller 100 prosent kvinne. Men jeg tror at majoriteten av oss ikke er helt ute på ytterkantene. De fleste av oss har litt av det motsatte kjønn i oss.

Jeg er for eksempel relativt omsorgsfull, empatisk,følsom og ganske snill, uten at dette på noen måte noen gang har fått meg til å tvile på at jeg er mann.

Mens når det gjelder gardiner har jeg bare to oppfatninger:

De er der, eller de mangler...

Androgynitet er faktisk en styrke og ikke en svakhet i alle samfunn som erkjenner verdien av at kjønn ikke er et enten eller, men et både og.

Kan hende ville også færre kjønnsskifteoperasjoner vært nødvendige, om samfunnet vi lever i i større grad hadde akseptert at det er ikke eksteriøret som bestemmer kjønnsidentiteten, det er interiøret.

Det blir litt som at mange mennesker i dag må lære seg at en som ser ut som en pakistaner ikke behøver å være det, han eller hun kan godt være 100 % norsk. Inni hodet sitt.

Det er altså vi andre som sliter med å se dette - ikke "pakistaneren" sjøl!

Å tviholde på et enten eller med hensyn til kjønn betyr å stenge ute store deler av menneskeheten med hensyn til å akseptere sin seksuelle identitet. Og det synes jeg derfor at vi skal slutte med.

Kjønnsidentitet er mangefasettert, selv om ikke kjønnsorganer er det.

Og det gleder meg at ungdom ser ut til å ha bedre vett enn foreldrene - homofili er i dag et ikkeproblem blant unge flest.

Det er en voldsom framgang i fra 1971!

Så da kan vi kanskje komme i mål en gang med hensyn til seksuell identitet?