Innledning på en klage:
Jeg innbilte meg at det var en slags logikk i norsk helsehjelp, den skal koste lite, være effektiv og av verdens beste kvalitet.
På grunn av hjertesvikt som de mangfoldige medisinene mine ikke avhjelper, blir jeg bedt av hjertespesialisten min om å sjekkes på Rikshospitalet i Oslo. Kanskje de kunne finne ut hvorfor jeg ikke blir bedre tross medisinene?
Planlagte utgifter:
Takket være honnørordning og rabattordninger er budsjettet på tog og trikk på omtrent 600 kroner. Omtrent det samme beløpet går med til å få noe mat i sønnens kjøleskap, mat må en jo ha. Så hittil har det gått 1200 kroner, hvorav 300 er en kudos til guttungen som leaser ut sofaen sin. Som alternativ til Pasienthotellet, der det koster tusen kroner døgnet å bo.
Sakens gang:
Moroa begynner med at jeg får beskjed om å møte både 21 og 22 januar. For å sjekkes, og deretter eventuelt opereres. Får også beskjed om at hvis jeg trenger overnatting så kan jeg kontakte pasienthotellet.
Jeg dropper dette fordi det koster alt for mye - det dreier seg om tusen kroner natta! Så detet avbestiller jeg ( systemet er laget slik at jeg må avbestille, fordi sykehuset allerede har bestilt for meg). En prosess som tok sin tid!
Den 21 januar møtte jeg opp klokka åtte på morran, som beordret. En sjekk på 45 minutter ble gjennomført og jeg fikk beskjed om at neste dag skulle jeg møte 07.30, for å få en kikkert sendt inn i selve hjertet via ei åre i armen . Fant de noe, ville jeg bli operert umiddelbart, og deretter sendt til- bake til pasienthotellet eller hjem.
Tid nok?
Men denne første dagen var jeg altså ikke på sykehuset en klokketime en gang. Noen oppfordring om å betale fikk jeg ikke noe sted. Mine følelser for dagen var omfattende, så jeg tenkte ikke noe på det heller.
Neste dag opprant, og etter ei natt på sofaen til sønnen min, han bor i Oslo, var det å reise opp til Riksen igjen. Ble kryssforhørt om dette og hint, og så lagt klar til undersøkelse , og eventuell operasjon.
De fant imidlertid ut at noen operasjon ble det ikke. Trøsten fra sykepleieren, som forresten så ut som lillesøstera til Bahareh Letnes, hvis hun har noen, var at jeg "fortsatt jo var under utredning".
Hjem igjen, og problemene begynner for alvor:
Dagen går og en dag kommer ei regning fra Lowell Norge AS på omtrent 450 kroner. Inkassovarsel. Jeg skjønte ingenting og leita opp hjemmesida deres for å få vite hva detet dreide seg om. Det viste seg at Rikshospitalet forlangte 351 kroner for mitt besøk der. Regninga hadde de sendt til min hjertepesialist i Tønsberg, som ga blanke i akkurat det - dette var jo ikke hans problem. Og det var da grunnen til at jeg aldri hadde sett noen regning.
Jeg klaget, og sa fra at siden de ikke gidder å leite opp adressa mi ( som jeg har oppgitt flere ganger) så var jeg villig til å betale grunnbeløpet på kr 351, men gebyrene fikk bli Riksens problem - dette var deres feil, og ikke min.
Dette gikk Lowell med på. Heldigvis,
Så går det flere dager og jeg får nok en regning, denne gang fra Riksen, men fortsatt med feil adresse på samme beløp som sist, Kr 351.
Jeg antok at det var en feil og ringte to regnskapskontorer og en avdeling samt et sentralbord på Riksen for å finne ut av saken.
De mente til slutt at det var snakk om to ulike regninger, for jeg måtte betale for hver gang jeg satte nesa på innsida av Rikshospitalet! Og jeg hadde jo vært der to ulike dager.
Mine argumenter om at det handlet om en og samme sjukdom, samt at det ikke var mitt valg , men deres valg at jeg måtte fordele dette over to dager betydde visst ingenting...
Ingenting nytter:
Jeg fikk så et tilbud om å klage - noe jeg kjenner at er bortkastet fordi:
A:
Rikshospitalet fordeler åpenbart en endags behandling over to dager for å øke inntektene sine helt bevisst og med vilje . Det er jo ikke bare de 351 kronene i egenandel jeg betaler som de får, det er også selve summen av hva behandlingen faktisk koster. Som staten betaler. Premieringen fra staten er nemlig antall ferdige behandlinger!
Ved dette systemet dobles helseforetakets inntekter, uten at dette på noen måte reflekteres i at behandlingen av meg som pasient er noe mer omfattende av den grunn.
Med to "innleggelser" dobles altså inntektene fordi de får betalt for hver avsluttede behandling.
B:
Til nå har jeg brukt ganske mange timer på å sitte i telefonen for å finne ut av OM jeg skal betale, og FOR HVA jeg egentlig betaler. Å bestride kravet kan føæe til at jeg taper, og jeg har ikke råd til det.
Gratis helsehjelp du liksom....
Et raskt regnskap viser da omtrent dette resultatet:
Transport t/r Rikshopitalet: 600
Mat 600
Egenandeler 702
_____________________________
I alt 1902 Kroner
Hadde jeg tatt pasienthotellet ville resultatet blitt: 2302 kroner, da uten mat innberegnet. Om jeg tar med lønn for timene jeg har jobbet med dette, snakker vi nok en brutto tusenlapp til her hos meg, samt minst det dobbelte for utgiftene til Rikshospitalets merkantilt ansatte for tida de har brukt på å hjelpe meg med å finne ut av saken.
Si hva du vil, men etter å ha jobba og betalt skatt hele livet føles det som et ran å gjennomgå denne fakturadansen.
KLAGE:
Kjære (vel,vel) Anita Skoge, kardiologisk avdeling på
Rikshopitalet,
Postboks 4950 Bydalen, 0424 OSLO.
Det dere driver med er sikkert god behandling, men dere driver også ran av folk som ligger nede. Dette er offisielt en klage, og jeg ber dere om å ordne opp i to ting:
1; Skriv på innkallingsbrevet hva dette faktisk koster, OG at en må regne med å betale flere ganger.
2: Spar der selv for mye administrasjon og oss pasienter for mye irritasjon med å tilby innbetaling samtidig med innskriving. Dette gjøres både i Sverige og Danmark, og fungerer aldeles utmerket.
3: Hvis det er politikerne våre og ikk RH som framtvinger dette sludderet deres, vær snill å opplyse om dette i informasjonsmateriellet deres klart og tydelig. Man får jaggu henge bjella på rett katt!
Og dette tipset mitt om innbetaling ved innmelding i resepsjonen , kan du få aldeles gratis.
Jeg innbilte meg at det var en slags logikk i norsk helsehjelp, den skal koste lite, være effektiv og av verdens beste kvalitet.
På grunn av hjertesvikt som de mangfoldige medisinene mine ikke avhjelper, blir jeg bedt av hjertespesialisten min om å sjekkes på Rikshospitalet i Oslo. Kanskje de kunne finne ut hvorfor jeg ikke blir bedre tross medisinene?
Planlagte utgifter:
Takket være honnørordning og rabattordninger er budsjettet på tog og trikk på omtrent 600 kroner. Omtrent det samme beløpet går med til å få noe mat i sønnens kjøleskap, mat må en jo ha. Så hittil har det gått 1200 kroner, hvorav 300 er en kudos til guttungen som leaser ut sofaen sin. Som alternativ til Pasienthotellet, der det koster tusen kroner døgnet å bo.
Sakens gang:
Moroa begynner med at jeg får beskjed om å møte både 21 og 22 januar. For å sjekkes, og deretter eventuelt opereres. Får også beskjed om at hvis jeg trenger overnatting så kan jeg kontakte pasienthotellet.
Jeg dropper dette fordi det koster alt for mye - det dreier seg om tusen kroner natta! Så detet avbestiller jeg ( systemet er laget slik at jeg må avbestille, fordi sykehuset allerede har bestilt for meg). En prosess som tok sin tid!
Den 21 januar møtte jeg opp klokka åtte på morran, som beordret. En sjekk på 45 minutter ble gjennomført og jeg fikk beskjed om at neste dag skulle jeg møte 07.30, for å få en kikkert sendt inn i selve hjertet via ei åre i armen . Fant de noe, ville jeg bli operert umiddelbart, og deretter sendt til- bake til pasienthotellet eller hjem.
Tid nok?
Men denne første dagen var jeg altså ikke på sykehuset en klokketime en gang. Noen oppfordring om å betale fikk jeg ikke noe sted. Mine følelser for dagen var omfattende, så jeg tenkte ikke noe på det heller.
Neste dag opprant, og etter ei natt på sofaen til sønnen min, han bor i Oslo, var det å reise opp til Riksen igjen. Ble kryssforhørt om dette og hint, og så lagt klar til undersøkelse , og eventuell operasjon.
De fant imidlertid ut at noen operasjon ble det ikke. Trøsten fra sykepleieren, som forresten så ut som lillesøstera til Bahareh Letnes, hvis hun har noen, var at jeg "fortsatt jo var under utredning".
Hjem igjen, og problemene begynner for alvor:
Dagen går og en dag kommer ei regning fra Lowell Norge AS på omtrent 450 kroner. Inkassovarsel. Jeg skjønte ingenting og leita opp hjemmesida deres for å få vite hva detet dreide seg om. Det viste seg at Rikshospitalet forlangte 351 kroner for mitt besøk der. Regninga hadde de sendt til min hjertepesialist i Tønsberg, som ga blanke i akkurat det - dette var jo ikke hans problem. Og det var da grunnen til at jeg aldri hadde sett noen regning.
Jeg klaget, og sa fra at siden de ikke gidder å leite opp adressa mi ( som jeg har oppgitt flere ganger) så var jeg villig til å betale grunnbeløpet på kr 351, men gebyrene fikk bli Riksens problem - dette var deres feil, og ikke min.
Dette gikk Lowell med på. Heldigvis,
Så går det flere dager og jeg får nok en regning, denne gang fra Riksen, men fortsatt med feil adresse på samme beløp som sist, Kr 351.
Jeg antok at det var en feil og ringte to regnskapskontorer og en avdeling samt et sentralbord på Riksen for å finne ut av saken.
De mente til slutt at det var snakk om to ulike regninger, for jeg måtte betale for hver gang jeg satte nesa på innsida av Rikshospitalet! Og jeg hadde jo vært der to ulike dager.
Mine argumenter om at det handlet om en og samme sjukdom, samt at det ikke var mitt valg , men deres valg at jeg måtte fordele dette over to dager betydde visst ingenting...
Ingenting nytter:
Jeg fikk så et tilbud om å klage - noe jeg kjenner at er bortkastet fordi:
A:
Rikshospitalet fordeler åpenbart en endags behandling over to dager for å øke inntektene sine helt bevisst og med vilje . Det er jo ikke bare de 351 kronene i egenandel jeg betaler som de får, det er også selve summen av hva behandlingen faktisk koster. Som staten betaler. Premieringen fra staten er nemlig antall ferdige behandlinger!
Ved dette systemet dobles helseforetakets inntekter, uten at dette på noen måte reflekteres i at behandlingen av meg som pasient er noe mer omfattende av den grunn.
Med to "innleggelser" dobles altså inntektene fordi de får betalt for hver avsluttede behandling.
B:
Til nå har jeg brukt ganske mange timer på å sitte i telefonen for å finne ut av OM jeg skal betale, og FOR HVA jeg egentlig betaler. Å bestride kravet kan føæe til at jeg taper, og jeg har ikke råd til det.
Gratis helsehjelp du liksom....
Et raskt regnskap viser da omtrent dette resultatet:
Transport t/r Rikshopitalet: 600
Mat 600
Egenandeler 702
_____________________________
I alt 1902 Kroner
Hadde jeg tatt pasienthotellet ville resultatet blitt: 2302 kroner, da uten mat innberegnet. Om jeg tar med lønn for timene jeg har jobbet med dette, snakker vi nok en brutto tusenlapp til her hos meg, samt minst det dobbelte for utgiftene til Rikshospitalets merkantilt ansatte for tida de har brukt på å hjelpe meg med å finne ut av saken.
Si hva du vil, men etter å ha jobba og betalt skatt hele livet føles det som et ran å gjennomgå denne fakturadansen.
KLAGE:
Kjære (vel,vel) Anita Skoge, kardiologisk avdeling på
Rikshopitalet,
Postboks 4950 Bydalen, 0424 OSLO.
Det dere driver med er sikkert god behandling, men dere driver også ran av folk som ligger nede. Dette er offisielt en klage, og jeg ber dere om å ordne opp i to ting:
1; Skriv på innkallingsbrevet hva dette faktisk koster, OG at en må regne med å betale flere ganger.
2: Spar der selv for mye administrasjon og oss pasienter for mye irritasjon med å tilby innbetaling samtidig med innskriving. Dette gjøres både i Sverige og Danmark, og fungerer aldeles utmerket.
3: Hvis det er politikerne våre og ikk RH som framtvinger dette sludderet deres, vær snill å opplyse om dette i informasjonsmateriellet deres klart og tydelig. Man får jaggu henge bjella på rett katt!
Og dette tipset mitt om innbetaling ved innmelding i resepsjonen , kan du få aldeles gratis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar