Første juni 2012 er en viktig dato! Da ble det nemlig avklart at man ikke kunne nekte borgere i EØS å reise i mellom EU/EØS-landene. Men dette ville NAV tydeligvis annerledes.
Som et (les politikerstyrt) direktorat for alle typer økonomiske tjenester fra det offentlige, sitter de både med pisken og gulerota for hva du skal gjøre om du blir sjuk eller arbeidsløs.
NAV er en statsopprettet foresatt som i motsetning til hva foreldre har lov til å gjøre med sine egne barn, har retten til å straffe deg. Hardt.
Pengene som kommer fra NAV inviterer ikke til noe luksusliv. Det holder omtrent så langt som fellen rekker, eller litt mindre en det - er man sjuk går det jo mye penger til medisiner og annet.
Derfor er det i hovedregelen slik at om en NAV-klient må tilbakebetale hundretusenvis av kroner fordi NAV mener at her har man jukset, så har som oftest ikke klienten disse pengene på konto.
Slike dommer fører derfor ofte til en personlig økonomisk tragedie for den uheldige.
Når NAV, på tross av internasjonal lovendring og oppklaringer fra Trygderetten (en uavhengig juridisk instans for slike saker) blir gjort oppmerksom på at de er på ville veier, så vende de det døve øret til.
Moralen er at kan du ikke jobbe, så skal du faen plystre ikke reise noe sted heller.
Selv om ditt motiv er å dra til Spania for å pleie din derboende syke mor.
Selv om kroppen din klimakrangler fra september til mai.
Selv om du prøver å strekke midlene lenger ved å ha langtidsopphold i billigere land enn Norge.
Selv om fastlegen din anbefaler det av ulike grunner.
Kort sagt: Skal du på ferie må du søke NAV tre uker i forveien, og hvilke kriterier de der setter og hvem som setter dem, får du aldri vite.
Disse som sitter og beslutter om du kan dra f.eks på vinterferie til Hellas, har som hovedregel ingen juridisk kompetanse.
De gjør bare det NAV bestemmer de også. Noe denne siste saken har vist.
Resultatet ser vi i dag. Det er ukyndig jus og grunnleggende mistillit til klientene som har gjennomsyret ledelsen i NAV.
Og som saksbehandlerne i NAV lenge har vært nødt til å praktisere.
Som et malapropos kan det nevnes at om du bor i Lillesand og reiser de to hundre milene til Vardø for å besøke bestemora di så trenger du ikke søke NAV.
Men bor du i Sandefjord og tar ferga de seks milene over til Strømstad for å leve på campingplassen der, så kan du ligge dårlig an.
Det er derfor svært bra at rettferdigheten nå skjer fyllest i disse sakene. Jeg håper at rettsvesenet opptrer like strengt overfor NAV som det NAV har gjort overfor klientene sine. Og at de to menneskene på toppen får sparken på dagen. De to menneskene jeg sikter til er ministeren Anniken Hauglie og NAV-sjefen Sigrun Vågeng.
Begge disse har ved mange anledninger hatt mulighet til å rydde opp i forholdene.
Det de i stedet har gjort, er at da dette ble oppdaget internt, så har man vært tause om det og forsøkt endre NAV-reglene i takt med lovverket i det stille. Heldigvis gikk ikke det.
Men de fortsetter å ljuge om når de forsto at praksisen til NAV var feil. Noe som bevises ved at reglelverket internt ble endret i det stille sommeren 2019.
Og det er grunnen til at jeg mener at de må gå.
Mitt syn er at NAV må ha som eneste oppgave å hjelpe folk. Ikke noe annet. De får nøye seg med å dele ut gulerøtter til verdig trengende, det er jammen vanskelig nok bare å klare det!
Så får heller en annen og ny statlig virksomhet opprettes for å utøve kontrollene som må til for å unngå fusk. En virksomhet bestående av kvalifiserte kompetente jurister som har sosialrett og trygderett som spesiale. Til beste for klientene med tanke på folks krav på rettferdighet.
Og som ikke drives som et direktorat slik NAV er blitt i dag - det vil si et organ som mer eller mindre er politikerstyrt med ukyndige og tvilsomme moralske kompass som veivisere. Og skottene mellom NAV og denne kontrollinstansen bør være potte tette.
Så altså: Vekk med Hauglie og Vågeng! Og splitt NAV- ansvaret i en tilbudsdel og en kontrolldel som er strengt atskilt.
Som et (les politikerstyrt) direktorat for alle typer økonomiske tjenester fra det offentlige, sitter de både med pisken og gulerota for hva du skal gjøre om du blir sjuk eller arbeidsløs.
NAV er en statsopprettet foresatt som i motsetning til hva foreldre har lov til å gjøre med sine egne barn, har retten til å straffe deg. Hardt.
Pengene som kommer fra NAV inviterer ikke til noe luksusliv. Det holder omtrent så langt som fellen rekker, eller litt mindre en det - er man sjuk går det jo mye penger til medisiner og annet.
Derfor er det i hovedregelen slik at om en NAV-klient må tilbakebetale hundretusenvis av kroner fordi NAV mener at her har man jukset, så har som oftest ikke klienten disse pengene på konto.
Slike dommer fører derfor ofte til en personlig økonomisk tragedie for den uheldige.
Når NAV, på tross av internasjonal lovendring og oppklaringer fra Trygderetten (en uavhengig juridisk instans for slike saker) blir gjort oppmerksom på at de er på ville veier, så vende de det døve øret til.
Moralen er at kan du ikke jobbe, så skal du faen plystre ikke reise noe sted heller.
Selv om ditt motiv er å dra til Spania for å pleie din derboende syke mor.
Selv om kroppen din klimakrangler fra september til mai.
Selv om du prøver å strekke midlene lenger ved å ha langtidsopphold i billigere land enn Norge.
Selv om fastlegen din anbefaler det av ulike grunner.
Kort sagt: Skal du på ferie må du søke NAV tre uker i forveien, og hvilke kriterier de der setter og hvem som setter dem, får du aldri vite.
Disse som sitter og beslutter om du kan dra f.eks på vinterferie til Hellas, har som hovedregel ingen juridisk kompetanse.
De gjør bare det NAV bestemmer de også. Noe denne siste saken har vist.
Resultatet ser vi i dag. Det er ukyndig jus og grunnleggende mistillit til klientene som har gjennomsyret ledelsen i NAV.
Og som saksbehandlerne i NAV lenge har vært nødt til å praktisere.
Som et malapropos kan det nevnes at om du bor i Lillesand og reiser de to hundre milene til Vardø for å besøke bestemora di så trenger du ikke søke NAV.
Men bor du i Sandefjord og tar ferga de seks milene over til Strømstad for å leve på campingplassen der, så kan du ligge dårlig an.
Det er derfor svært bra at rettferdigheten nå skjer fyllest i disse sakene. Jeg håper at rettsvesenet opptrer like strengt overfor NAV som det NAV har gjort overfor klientene sine. Og at de to menneskene på toppen får sparken på dagen. De to menneskene jeg sikter til er ministeren Anniken Hauglie og NAV-sjefen Sigrun Vågeng.
Begge disse har ved mange anledninger hatt mulighet til å rydde opp i forholdene.
Det de i stedet har gjort, er at da dette ble oppdaget internt, så har man vært tause om det og forsøkt endre NAV-reglene i takt med lovverket i det stille. Heldigvis gikk ikke det.
Men de fortsetter å ljuge om når de forsto at praksisen til NAV var feil. Noe som bevises ved at reglelverket internt ble endret i det stille sommeren 2019.
Og det er grunnen til at jeg mener at de må gå.
Mitt syn er at NAV må ha som eneste oppgave å hjelpe folk. Ikke noe annet. De får nøye seg med å dele ut gulerøtter til verdig trengende, det er jammen vanskelig nok bare å klare det!
Så får heller en annen og ny statlig virksomhet opprettes for å utøve kontrollene som må til for å unngå fusk. En virksomhet bestående av kvalifiserte kompetente jurister som har sosialrett og trygderett som spesiale. Til beste for klientene med tanke på folks krav på rettferdighet.
Og som ikke drives som et direktorat slik NAV er blitt i dag - det vil si et organ som mer eller mindre er politikerstyrt med ukyndige og tvilsomme moralske kompass som veivisere. Og skottene mellom NAV og denne kontrollinstansen bør være potte tette.
Så altså: Vekk med Hauglie og Vågeng! Og splitt NAV- ansvaret i en tilbudsdel og en kontrolldel som er strengt atskilt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar