Om religion

Jeg respekterer at folk tror. Men: Jeg har ingen respekt for folk som tror at de vet hvordan livets mysterier henger sammen.  Og jeg kan virkelig ikke fordra folk som skal belære andre i hva de bør tro på. Ingen vet noe sikkert om eventuelle hensikter med vår tilstedeværelse her på jorda.  Ingen vet heller om en døgnflue har mindre krav på respekt for sitt liv, enn det et menneske påstås å ha.

Vi har ikke annet valg enn å gjette. Og det er det alle troende egentlig gjør.

Tro fører til de merkeligste ting. Det bestemmer hvordan man skal snakke, hva man skal spise, når man kan spise, hvordan man skal kle seg, hvem man kan omgås, på hvilken måte man skal forplante seg,  og hvilke mennesker man må eller bør unngå.  

Det opprettes i disse dager en gruppe bestående av muslimer som kjemper for at man skal slippe å vise ørene når det tas passfoto – at ørene synes er nemlig nå et krav pga. sikker identifikasjon .

Jeg antar at dette ønsket omhandler muslimske kvinner fordi de går med hijab. Sikher har det samme problemet, men her er det mennene som ikke vil vise ørene sine.

Etter sekstito års liv i Skandinavia, der jeg personlig har opplevd at kvinner har gått fra å være  (generelt sagt) hjemmeværende pyntedokker med lite utdanning, til å bli likeverdige samfunnsaktører og arbeidstakere på lik linje med menn må jeg innrømme at hver gang jeg ser en familie der kvinnen (e)  bærer burka, blir jeg rasende!

En religionsutøvelse som vil dekke til den eneste kroppsdelen der vi alle gjenkjenner hverandre, anser jeg for å være et overgrep mot den enkelte, mot samfunnet og mot hardt tilkjempet likestilling.

Hijab eller skaut om du vil, er noe helt annet. En hijab hindrer ikke på noen måte kommunikasjon mellom moderne mennesker i et fritt likestilt demokratisk samfunn.

Når det blir et problem at muslimske kvinner ikke kan vise seg selv fram med sitt eget hode på et passbilde uten å pakke det inn så mener jeg at grensen ikke bare er nådd, men for lengst passert.  Tollere og andre som har i oppgave å sjekke pass, forteller at måten de oftest oppdager falske pass er nettopp ved å legge merke til ørene.  Dette er altså et faglig begrunnet behov.

Demokratiske muslimer i Skandinavia burde forstå og akseptere dette behovet – de er formodentlig like lite interessert i at det skal komme terrorister til vestlige land som det alle vi andre er.  Terror rammer faktisk oftere muslimer enn kristne i dagens verden.

Religionsutøvelse er ment å gi menneskene håp, trygghet og visshet i livets mange usikkerhetsfaktorer.  Veier derfra til at religionsutøvelse blir diskriminerende, ignorerende og direkte tåpelig  - er forbausende kort.