Tiggere i Tønsberg

Jeg er vanligvis en mild mann. Jeg liker for eksempel godt at vi har fått mange nasjonaliteter her i landet, for meg er ikke dette noe som ødelegger på noen måte. Tvert om , det beriker!

Etter at jeg flyttet til byen så er det mange uvante ting å forholde seg til i dagliglivet som kan være en utfordring. Takras, trafikk, arrangementer som enten stenger deler av byen eller lager utrolig mye støy.
Festivaldeltakere og annen ungdom som mener at natta er en tid hvor en kan brøle, sloss, rope eller kaste opp hvor som helst . Og i særdeleshet akkurat her - i Øvre langgate, virker det som . Luft eller søvn blir mantraet og valget en må ta stilling til  når man køyer for begge deler går ikke. Åpent vindu betyr mye støy - både helger og hverdager.
Jeg tenker som så at slik er det å ha flytta til byens sentrum. Slikt må man derfor lære seg å takle.
Og jeg takler det - det eneste jeg gjør er at når jeg ser folk på ramme alvor prøver å ta livet av hverandre der utenfor, så tar jeg en telefon til politiet og ber dem skille disse fra hverandre før det skjer en ulykke.
Og det fungerer fint - når politiet kommer blir de fleste noe mer oppmerksomme på hva de holder på med.

I dagliglivet her i byen så hører det også med at man passerer deler av sentrum for å komme til steder man skal. Butikken, jobben, en venn eller hva det nå måtte være.. I gjennomsnitt passerer jeg derfor bysentrum omtrent femten til tjue ganger i uka. Og her kommer sakens kjerne: På hver eneste tur passerer jeg utenlandske profesjonelle tiggere. Mellom en og fire på hver eneste tur. Det betyr at jeg mellom femti og hundre ganger hver uke må gå forbi disse bedende blikkene med sine vær så snill-kommentarer.
Disse menneskene er i Norge som turister. De har åpenbart ingen økonomiske eller andre rettigheter i Norge. De er - tiggende gjester.
I mesteparten av mitt liv har jeg sluppet å forholde meg til dette. Utenom en og annen narkoman eler alkoholiker- som jeg jo vet har rettigheter i Norge - så har tiggere ikke hatt noen plass i mitt hverdagsliv. Og jeg har ikke savnet dem heller.
For det er det jeg lurer på - må jeg virkelig tåle å passere tiggere tusenvis av ganger hvert år? Jeg tror ikke folk på mindre steder i Norge ville tålt dette. det ville blitt opprør og krav om at uvesenet måtte fjernes.
Og det er da også mitt krav. Er man turist i Norge så må det være mulig å brødfø seg selv de dagene man er her. Må virkelig Norge gi plass til profesjonelle tiggere?

Jeg mener nei - folk som bor i Norge bør ha rettigheter her - slik at de kan oppleve det samme sosiale trygdesystem som vi alle nyter godt av. Folk som ikke har rettigheter her får være der de etter loven har det - i sitt eget land. Så får det heller være at de rettighetene er dårligere enn våre. Norge er et lite land og vi kan uansett ikke romme all nød i denne verden - dte er ikke mulig.

Det må da være mulig å gjeninnføre betleriparagrafen slik at man kan slippe denne emosjonelt sterkt krenkende forurensningen av et offentlig miljø?

Det eneste jeg ber om er at jeg skal kunne gå fra a til b i fred.