Blomsten



Bette Midler/ A..Mc Broom


Overs. Tore Huseby


Du sa, elske, det er som ælva,

Vasker bort et spinkelt frø

Du sa elske, det er en høvel

Som lar sjela di få blø

Du sa, elske, det er en hunger-

og en verk som gjør deg sprø

Jeg sa elske, det er blomsten,

og du er blomstens frø.



Og om hjertet ditt vil splintres

Og du ikke våger danse

Om du ikke tør å drømme

Og taper alle sjanser

Det er den som ei vil røres-

som ingentingen har å gi

Det er sjel som frykter døden

Som aldri får no’ liv.



Og når natta di er ensom,

og veien tung å gå.

Og du trur at det å elske

Er dønn umulig nå.

Ikke glem at under snøen-

nedi jordas kalde kår

Ligger frøet sola elsker

Den blir blomst til neste vår.