Jeg liker vinteren. Hvis den er tørr, utendørs og gjerne på et lekkert postkort. Jeg liker å glede meg til våren når det er vinter. Jeg var til og med positiv til deler av klimakrisa – siden den lovet mer varme på våre breddegrader.
Det er koselig å gnukke og gni plast og metalldeler inne foran peisen som jeg riktignok ikke har, men små og helt rene motorsykkeldeler på kjøkkenbordet er også kos.
Men.
Alt har en grense. Jeg er en mild person, med en velutviklet tålmodighet, og denne har ikke har kommet gratis. Den har nemlig kommet med alderen.
Etter over hundre dager med sammenhengende snø, vinter og streng kulde og absolutt ingen tegn til vår annet enn de litt kortere nettene så kjenner jeg at nå er det nok.
La oss derfor ta hverandre i hendene alle sammen dere, og rope på en mer motorsykkelvennlig årstid. Nemlig: Fellesferien!
Ingenting er som å glede seg til Fellesferien etter fem måneders hard vinter og en klissvåt vår. Inkludert en plaskvåt Syttende Mai som nesten klarer å drukne en hel nasjon, alle hornorkestre inkludert.
Enogtjue blanke dager med regn og tolv varmegrader . Med vandring i støvete museer, ørkesløs negleklipping, tørking av motorsykkeltøy i vått telt, røykfylt grilling under flagrende presenninger samt gylne utsikter om at til høsten, da blir det nok bedre.
Som den høsten for noen år siden da det bare regnte en eneste gang. Du vet det regnværet som startet sekstende mai og sluttet like plutselig som det startet – lillejulaften sju måneder senere.
Norge – ditt nærmeste ferieland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar