Ting

Ting er svaret på alt nå. Som konsumenter i et flernasjonalt samfunn kan vi kjøpe ting  fra hele verden som bekrefter oss selv, er til nytte for oss og viser andre hvem vi er. Noen av disse tingene har åpenbart større effekt enn andre. Bil er en sånn ting. Hva du kjører viser andre hvem du er. At det i visse miljøer er kulest å vise at bil er noe du ikke vil ha spiller i denne sammenheng ingen rolle.
Hvis du føler noe slags savn så er svaret alltid at det finnes ett eller annet du kan skaffe deg for å få det bra igjen.
Det forunderlige er jo at alle vi som er oppegående vet at dette er noe fordømt tull. Ting er praktiske, pene eller nyttige til ett eller flere formål. Utover det gir ikke ting mennesker lykke. Misforståelsen handler antakelig om at det å mangle ting ofte gir følelsen av savn og ulykke.
Men dette er ikke bygget opp som et regnestykke der fortegnet snus om når faktorene bytter plass. Det er omvendt, bytter du om på tingene så kommer det hele inn i en helt ny sammenheng.
Det ting ikke kan gi deg er varige kvaliteter som kontakt, fellesskap,bekreftelse, nytteverdi for deg selv og for andre.
Men vi fortsetter gjerne å tro at det en sammenheng mellom ting og tilfredshet, eller lykke om du vil.
Selv har jeg oppdaget at jeg alltid drømmer om en ny motorsykkel i stedet for den jeg har, men denne drømmen er mye mer påtakelig når jeg ikke har det bra! Har jeg det bra igjen så dempes trangen til et helt akseptabelt nivå. Og jeg vet jo at om jeg hadde gått hen og kjøpt en finere og nyere sykkel så ville ikke det løse et eneste av de problemene jeg har og som gjør at jeg ikke har det bra. Men ett eller annet gjør at denne mekanismen alltid trår til.

Min motkur har derfor blitt at om jeg blir fanatisk opptatt av å kjøpe nye motorsykkel så er årsaken den at jeg ikke har det så bra. Og da kan jeg lete etter årsakene til det og prøve å gjøre noe med det.

Ting er ting. Å være tilfreds er ikke å ha all ting. Å være tilfreds er å finne meningen med allt ting.