Tore Husebys FRILANSERI

Tore Husebys FRILANSERI
Litt om alt...

fredag 2. juli 2010

Opplevelsen av sommer til vinter. På ett eneste sekund.

Et lite ord, nei en liten setning,  kan forandre en hel sommer. Setningen kan f. eks. begynne  med -" Jeg har tenkt litt....." 
Forventningene om  hygge, samvær, sex, opplevelser, samtaler, varme og kontakt med et menneske  som den siste tiden har blitt  stadig vakrere, viktigere og mer interessant for hver dag,  er plutselig knust til støv.
Brått  er det oppstått mest kulde, savn og  dette formidable men uutgrunnelige fraværet av  tilhørighet, kontakt  og et sted å kunne være sammen med noen. Jeg er trist, skuffet og lei meg.  Jeg trodde denne sommeren skulle bli noe annet, noe varmt og fint. Og så ser det ut til å bli bare dritt.
Det å bli dumpa eller avvist eller forlatt vil alltid starte noe vondt og vanskelig. Smerten er så inderlig at jeg forundres over hvor alt dette vonde kan komme i fra.
Vi var jo ikke engang sammen. Vi var ikke forelsket. Alle vet jo hvor komplisert det er med intens kjærlighet fra dag en!
Det blir bare rot og bråk etter hvert, og brutte forventninger i hauger og lass. 
Vi var noe annet. Noe som ikke var uviktig. Noe jeg ikke vet hva var. Klisjeen om to skip som møtes i natten kan det jo ha vært, men slike netter blir jo alltid til dag igjen. Og da er som regel møtet over. Og slik var det heller ikke.

Så svaret ligger et helt annet sted om hvorfor dette lille som aldri var, brått ble så viktig at når det ble stoppet så forsvant både drømmer og nattesøvn som dugg for solen.

Jeg tror kanskje vi var likeverdige. Like redd for å bli skuffa, like redd for involvering. Like voksne også. Det er ikke uviktig! Vi var begge snille og ønsket ikke hverandre  noe vondt heller.
Allikevel gikk det ikke. Den "fine" avtalen om nærhet i avstand eller avstand i nærhet ble bare en tullete illusjon. Et ønske om å være med på reisa men ikke betale noe for den.
Jeg er gammel nok til å vite at alt går over. Men det gjør selve livet også. En dag.
Hva jeg skal gjøre i mellomtiden blir stadig viktigere for meg. Det kan ikke bli for mange feilvalg nå. Det er ikke tid. Å være aleine kan være  fint. Å føle seg ensom er drepen.
Akkurat i kveld skulle jeg ønske du ikke hadde tenkt så mye.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar