I utgangspunktet tenker man at det en sier til et annet menneske blir forstått av den andre. Allerede denne første misoppfatningen tilsier at det må gå galt. Mottakeren av budskapet kan være sur,lei, sulten,deprimert, rundjult,uinteressert, febril, forstoppet eller møkklei akkurat deg.
En eller flere av disse modiene samtidig gir garantert et filter som freser i gjennom budskapet, hakker det opp og translaterer det til en selvbekreftende klar melding som passer til mottakerens egen stemning, slik den var før budskapet falt.
Eksempelvis kan utsagnet "Jeg er sulten jeg" tolkes på ti ulike måter.
1: Jeg er sulten og har ikke fått noe mat av deg jeg stakkar.
2: Jeg er sulten selv om jeg burde være mett.
3: Jeg fyser på noe godt og usunt.
4: Jeg vil gjerne gafle i meg middagsrestene fra i går for kald fårikål er det beste jeg vet.
5: Jeg er sulten for jeg har ikke spist på elleve timer.
6: Jeg er sulten for jeg sprang om kapp med bussen hjem fra jobben - og vant nesten.
7: Jeg vil ha mat! Nå! Lag den!
8: Jeg er sulten men skal ikke ha noe mat for jeg har egentlig spist det jeg skal.
9: Jeg er sulten fordi jeg alltid har vært sulten (og smellfeit derav).
10: Jeg er sulten på sex/kaffe/konsertopplevelse/annet. men ikke mat.
Ut av disse ti mulighetene skal man altså plukke ut den ene riktige. Hvis man velger Nr 1 og ønsket er Nr 10 a så er krisen et faktum: Man gir brød for stener....
Hvordan skal man så løse dette problemet? Jo, i stedet for å gjette må man stille det vi kan kalle et oppfølgingsspørsmål. Man kan f. eks si; " Hva vil du ha da?" Dette er en enkel løsning som altfor ofte ikke bli brukt.
I stedet velger man ofte å velge et av alternativene og gå i baret. og jo flere ganger man har gjort denne brøleren jo mer sannsynlig er det at man gjentar metoden gang etter gang etter gang...
Hvorfor det tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar