Om du og jeg hadde levd i vikingetida måtte hver og en av oss ha halvannet dusin slaver som hjalp oss med å løse våre daglige gjøremål. I hvert fall om vi skulle forlange omtrent samme standard som de fleste av oss har. Årsaken til at disse slavene ikke lenger behøves, er teknologisk effektivitet. En traktor utfører mange menneskers jobb på null tid. En maskin produserer tøyer tusen ganger raskere enn noe menneske kan. Et containerskip frakter varer en million ganger billigere og ditto mer effektivt enn hest og kjerre.
Denne utviklinga har ført til at hundrevis av yrker går over i historiens glemsel. Vi trenger få eller ingen bødkere, seletøymakere og spikersmeder.
Imidlertid kommer nye yrker til - men nesten ingen av dem kan fylle de gamle yrkenes plass, fordi kravet til og løsningene på effektivitet er så høye at snart gjør vi alle som utfører yrker tre manns jobb.
Så altså: Flere og fler mennesker, men færre og færre jobber i vårt velferdssamfunn. På tross av dette er det i 2020 mer moralisering rundt lediggang enn noensinne. Årsaken til dette er velferden - det oppleves av mange urettferdig at folk som ikke jobber, skal ha tilnærmet lik inntekt som arbeidende mennesker.
Denne "sannheten" er ytterst hul. Sannheten er at mange mennesker i dag jobber for minimal lønn, dette gjelder særlig utenlandsk arbeidskraft - som ofte utfører jobbene nordmenn ikke lenger vil gjøre selv. Motsatt er enkelte eldre pensjonister med gode pensjonsavtaler lykkelig utrustet med en pensjon som er langt høyere enn det noen utenlandsk arbeidstaker kan drømme om. Og like sterkt som folk er sikre på at landet er fullt av snyltende latsabber, like sikre er de på at pensjonister flest lever av lut og lunkent vann.
Uansett politisk syn: På et tidspunkt vil samfunnet være så effektivt at det ikke er jobb til alle. Alel som tvinges til ledighet, uutdannede, folk i avlegse yrker, eldre arbeidstakere som ikke henger med og så videre - alle disse menneskene tvinges inn i et løp der det skal rettferdiggjøres gjennom lovverk at de "har krav" på velferdspenger i en eller annen form.
Det eneste positive med dette er at disse individuelle behovene mot samfunnet skaper tusenvis av arbeidsplasser. Med konsulenttjenester og annet er det i dag godt over 20 000 mennesker i jobb på NAV. Dette koster samfunnet minst ti milliarder bare i lønnsutgifter! I tillegg kommer utstyr, kontorer, datautvikling og så videre.
Jeg mener at i et moderne samfunn må vi erkjenne at det ikke kan bli jobb til alle, og dette problemet må løses på en eller annen måte. Mitt forslag er borgerlønn - dette ville fjerne minst halve NAV, og det ville ta bort moraliseringen rundt mennesker som ikke kan eller eventuelt vil, jobbe.
Det er likeledes kjent at i de samfunnene man i nedgangstider har satset på kultur, der har dette gitt et godt utbytte - både trivselsmessig, kulturelt og økonomisk. Derfor bør Norge i tillegg til å avvikle kontroll og betalingssystemene i NAV også investere i kultur - dette ville gi meningsfylte dager hos mange mennesker som ikke lenger har noen jobb.
Hver morgen må vi alle stå opp, og det vi alle tenker på når vi har stått opp, er hva dagen vil bringe. Mennesker tåler bedre leddiggang hvis samfunnet er lagt opp til at man kan fylle dagen på annet vis; Hobbyer, frivillig arbeid, reiser og kulturopplevelser.
Denne ordningen er faktisk allerede delvis innført, uten at det snakkes så høyt om. Blant landets mange pensjonister og uføre utføres det i dag mange samfunnsnyttige frivillige tjenester der enkeltmennesker kan bidra de dagene de orker, og la det være de dagene de ikke klarer dette. Å innføre borgerlønn vil formalisere denne levemåten, og kanskje fjerne fordommer og smålighet.
Uroen for at "ingen gidder jobbe" trenger vi ikke frykte - mennesker flest vil gjerne være til nytte og gagn for seg selv og andre. Og mange mennesker har talenter andre mangler, og de vil naturligvis gjerne bli flinke innenfor talentene de innehar.
Borgerlønn frigjør mennesker. Og senker friksjonsnivået i samfunnet.
Denne utviklinga har ført til at hundrevis av yrker går over i historiens glemsel. Vi trenger få eller ingen bødkere, seletøymakere og spikersmeder.
Imidlertid kommer nye yrker til - men nesten ingen av dem kan fylle de gamle yrkenes plass, fordi kravet til og løsningene på effektivitet er så høye at snart gjør vi alle som utfører yrker tre manns jobb.
Så altså: Flere og fler mennesker, men færre og færre jobber i vårt velferdssamfunn. På tross av dette er det i 2020 mer moralisering rundt lediggang enn noensinne. Årsaken til dette er velferden - det oppleves av mange urettferdig at folk som ikke jobber, skal ha tilnærmet lik inntekt som arbeidende mennesker.
Denne "sannheten" er ytterst hul. Sannheten er at mange mennesker i dag jobber for minimal lønn, dette gjelder særlig utenlandsk arbeidskraft - som ofte utfører jobbene nordmenn ikke lenger vil gjøre selv. Motsatt er enkelte eldre pensjonister med gode pensjonsavtaler lykkelig utrustet med en pensjon som er langt høyere enn det noen utenlandsk arbeidstaker kan drømme om. Og like sterkt som folk er sikre på at landet er fullt av snyltende latsabber, like sikre er de på at pensjonister flest lever av lut og lunkent vann.
Uansett politisk syn: På et tidspunkt vil samfunnet være så effektivt at det ikke er jobb til alle. Alel som tvinges til ledighet, uutdannede, folk i avlegse yrker, eldre arbeidstakere som ikke henger med og så videre - alle disse menneskene tvinges inn i et løp der det skal rettferdiggjøres gjennom lovverk at de "har krav" på velferdspenger i en eller annen form.
Det eneste positive med dette er at disse individuelle behovene mot samfunnet skaper tusenvis av arbeidsplasser. Med konsulenttjenester og annet er det i dag godt over 20 000 mennesker i jobb på NAV. Dette koster samfunnet minst ti milliarder bare i lønnsutgifter! I tillegg kommer utstyr, kontorer, datautvikling og så videre.
Jeg mener at i et moderne samfunn må vi erkjenne at det ikke kan bli jobb til alle, og dette problemet må løses på en eller annen måte. Mitt forslag er borgerlønn - dette ville fjerne minst halve NAV, og det ville ta bort moraliseringen rundt mennesker som ikke kan eller eventuelt vil, jobbe.
Det er likeledes kjent at i de samfunnene man i nedgangstider har satset på kultur, der har dette gitt et godt utbytte - både trivselsmessig, kulturelt og økonomisk. Derfor bør Norge i tillegg til å avvikle kontroll og betalingssystemene i NAV også investere i kultur - dette ville gi meningsfylte dager hos mange mennesker som ikke lenger har noen jobb.
Hver morgen må vi alle stå opp, og det vi alle tenker på når vi har stått opp, er hva dagen vil bringe. Mennesker tåler bedre leddiggang hvis samfunnet er lagt opp til at man kan fylle dagen på annet vis; Hobbyer, frivillig arbeid, reiser og kulturopplevelser.
Denne ordningen er faktisk allerede delvis innført, uten at det snakkes så høyt om. Blant landets mange pensjonister og uføre utføres det i dag mange samfunnsnyttige frivillige tjenester der enkeltmennesker kan bidra de dagene de orker, og la det være de dagene de ikke klarer dette. Å innføre borgerlønn vil formalisere denne levemåten, og kanskje fjerne fordommer og smålighet.
Uroen for at "ingen gidder jobbe" trenger vi ikke frykte - mennesker flest vil gjerne være til nytte og gagn for seg selv og andre. Og mange mennesker har talenter andre mangler, og de vil naturligvis gjerne bli flinke innenfor talentene de innehar.
Borgerlønn frigjør mennesker. Og senker friksjonsnivået i samfunnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar