Er Norsk Motorcykkelunion på ville veier?

Av Tore Huseby.

Historien har vist at en paraplyorganisasjon som samler alle landets MC-klubber har vært en smart ting å gjøre. 

Man har blitt lyttet til som gruppe, også der det har vært stor motstand. 

Man må innse at mange toneangivende politiker og andre ikke ser hensikten med motorsykkelkjøring i det hele tatt, særlig ikke med tanke på at ulykkesstatistikken hos motorsyklistene fortsatt er en del høyere enn hos bilistene. Men: Organisasjonen 

NMCU har samlet seg mange blomster i knapphullet i sitt arbeid for norske motorsyklister. Selv nevner de blant annet følgende: 

1976: Fikk innført bonus på MC-forsikring, samt forhindret høyere avgifter på motorsykkel.

1978: Fikk forhindret nye førerkortklasser på MC.

1980: Sørget for at motorsykler fikk kjøre i kollektivfeltet,

1989: Forhindret nye mellomklasse-førerkort for MC.

1990: Fikk forhindret bomavgift for MC. Hindret et forbud om å kunne kjøre MC mellom bilkøer.

1992: Startet produksjon av Treffkalenderen.

1994: Fikk innført avgiftsfrihet for MC-parkering i mange byer.

1995: Fikk forhindret avgifter for vegstrekninger som bruer o.l. for MC. Innført rapportskjema for veifeller for MC.

1996: Forhindret at alderskrav for lett MC ble økt til 18 år.

1997: Fikk forhindret forbud mot å kunne skru på egen MC.  (I samarbeid med FEMA =  Federation of European Motorcyclists Associations)

1998: Forhindret krav om max 100 HK i EU, sammen med FEMA.

1999: Stanset EU-kontroll for MC. Fikk godkjent tilhenger etter MC. Argumenterte mot et svensk forslag om å forby motorsykler.

2000: Fikk forhindret at det skulle betales ny engangsavgift på ombygde kjøretøyer.

2001: Laget boka «Full kontroll» .

2003: Fikk i gjennom reduksjon av årsavgift for MC. 

2004: Bidro til at vegvesenet innførte en egen håndbok for MC-sikkerhet. (Håndbok 245) Fikk også stanset forslag om at førerkort for bil ikke lenger skulle gjelde for moped.

2005: Fikk redusert urimelig høye forsikringspremier. Fikk økt kravene til sjåførlærere som underviste i MC. Fikk omregulert kravene for å ta førerkort for MC.

2006: Forhindret videre bruk av wire-rekkverk.

2007: Fikk liberalisert reglene for ombygging av MC. Fikk gitt ut boka «Godt tenkt».

2008: Bidro til at MC fortsatt skulle være en del av trafikkbildet i Norge gjennom samarbeid med alle viktige organer, så som Statens Vegvesen, politikerne og andre aktører. Bidro gjennom samarbeid også til å skape landets første «nullvisjonsvei for MC» i Telemark, nemlig RV 32 mellom Skien og Siljan. 

2009: Fikk i gjennom at underskinner skal monteres på rekkverk i farlige yttersvinger.

2010: Laget filmen «Bugs» i forbindelse med SE OSS-aksjonen, en årlig aksjon som har som formål å minne bilistene på at at motorsyklene kommer på veiene igjen om våren. Bidro til at det igjen ble mulig å montere sidevogn lovlig på MC, mangelfullt regelverk hadde gjort dette tilnærmet umulig noen år.

2011: Fikk forhindret på ny EU-kontroll for MC. Nå på lag med regjeringa, men mot EU.

2013: Fikk innført nasjonal godkjenningsordning for amatørbygde kjøretøy. Stanset forøk på å gjeninnføre wirerekkverk i Norge.

2014: Bidro til innføring av nasjonal strategi for MC og moped i Norge. Bidro til å redusere engangsavgiften på MC.

2015: Fikk stoppet innføring av utilfredsstillende prøveordning for å ta førerkort på MC

2016: Bidro til avgiftsfritak for amatørbygde kjøretøy. Bidro til å avvikle todelingen av praktisk prøve for MC-førerkort. Fikk i gang en mobilapp for medlemmene. (I samarbeid med SMC)

2018/19: Bidro til reduksjon av avgifter på MC. Dette sammen med NMCF (Norsk MC forhandler forening) og MCF. (Motorsykkelimportørenes Forening)

Situasjonen nå i 2020:

Med en slik bukett av seire skulle man jo tro at alle landets motorsyklister støtter opp om NMCU? Vi har omtrent 175 000 av dem, og det burde jo bety at NMCU har et budsjett på nærmere nitti millioner å boltre seg med?  Og at medlemsbladet deres har en bred redaksjon, der mange ulike felt innen «motorsyklismen» tas godt vare på i skrift og tale, i media og i klubbene?  Kort sagt – Norsk Motorcykkelunion burde jo skinne som en velstelt spranghest like før konkurransestart!

Mine damer og herrer – slik er det dessverre ikke! Det betyr at 94 % av motorsyklistene i Norge IKKE synes det er verd å bruke penger på en organisasjon som skal ivareta deres interesser. 

Og da er mitt enkle spørsmål? Hvorfor er det slik? Og ikke minst – hvordan har det blitt slik? 

Til sammenlikning har Sveriges søsterorganisasjon «Sveriges MotorCyklistar» (SMC) over 70 000 medlemmer, og dessuten også 150 000 medlemmer gjennom idrettsorganisasjonen SVEMO.

De har da også helt andre økonomiske muskler i alle ledd av sin organisasjon.  Kontoret sentralt i SMC har 15 ansatte! Mens Norge i NMCU i skrivende stund har to.

Mulige årsaker til at få melder seg inn i NMCU:

Min konklusjon er at om 94 % av motorsyklistene i Norge ikke gidder å være med i NMCU så må dette ha sine grunner.  Er det fordi dagens motorsyklister er godt fornøyd med tingenes tilstand?  Er det fordi de ikke har hørt om NMCU? Eller er det simpelthen fordi mange motorsyklister ikke er fornøyd med det arbeidet NMCU i dag utfører?

Skulle dette siste være tilfelle, ville det jo være interessant å få vite hva denne misnøyen går ut på. Det burde i det minste være interessant for toppledelsen i NMCU å få greie på dette.

Siden ingen vet svaret på dette i dag, kan man jo like gjerne spekulere litt. 

Siden jeg ikke visste, valgte jeg å spørre så mange som mulig  om dette, så etter å ha spurt på ulike MC-forum på nettet, samt privatpersoner som kjører MC, fikk jeg inn ca. 330 svar. 

Jeg har gruppert disse kvantitativt som følge, i synkende rekkefølge: 

Mange er fornøyd med tingenes tilstand.

Motstanden mot motorsyklister er i dag beskjeden. Tiden da man ble nektet plass på enkelte overnattingssteder og kafeer er forbi. Motorsyklene er også blitt mye bedre enn de var, det er langt færre problemer med å kjøre og vedlikeholde dem. Det er mange ulike grupper å tilhøre og flere av disse gruppene er organisert av MC-bransjen selv.

Politisk høyreside er mer MC-vennlig.

Noen av seirene til NMCU er muligens noe «billigere» enn andre. Det er ingen tvil om den Høyre/Frp- dominerte regjeringen vi har hatt noen år, er mer positiv til både bilister og motorsyklister enn det sosialistiske regjeringer har vært. Konsekvensen av dette er at folk føler at «det ordner seg uansett » for oss motorsyklister, for vi har jo gode støttespillere i regjeringen! 

MC bransjen er blitt konkurrenter til  NMCU med hensyn til å skape MC-miljøer!

Ingen bransje har endret seg mer enn MC-bransjen de siste årene. Fra å være bakgårdsverksteder der man kunne bli stående med uforrettet sak i timevis, er det nå service og imøtekommenhet over hele linja.  Adventurekjørere, langtursmotorsyklister, racing- og cafèryttere, og sist men ikke minst de som sverger til ett bestemt MC-merke, har alle sine «egne» butikker og deres ulike kundeorganisasjoner i ryggen. Disse organisasjonene er til forveksling lik «vanlige» MC-klubber. Den som har gått lengst i så måte er Harley Owners Group, forkortet til HOG. De gir sine kunder ett års gratis medlemskap i «klubben» om du kjøper en Harley Davidson.

Få økonomiske fordeler for NMCU-medlemmene

NMCU har fra tid til annen fått til noen få kundefordeler.  Men de er for spredt, for få og for lite systematiske med tanke på medlemmenes behov.  I dag er det rabatt på hoteller og ferger som er viktig, ikke noen få prosent rabatt på mc-klær og deler.  

Og rabatten må være minst like god som medlemmene allerede får i gjennom sine øvrige medlemsfordeler i andre organisasjoner og i sitt arbeidsforhold.  Har man 30 % rabatt på hotellovernatting i gjennom jobben, betyr en beskjeden NMCU-rabatt lite.

Bedre økonomi hos motorsyklistene:

Paradoksalt nok innebærer ikke bedre økonomi hos motorsyklistene at de spanderer penger på medlemskap i Unionen.  Det er tvert om – det er for det meste MC-bransjen som har glede av dette.  

Der kan du alt fra en KTM brødrister, til en Harley Davidson skinndress, eller en original BMW-hjelm, alt dette er eksempler på produkter som er å få kjøpt i dag.

Større krav til komfort:

Dagens motorsyklister bor i hovedsak på hotell, ikke i telt. Når de har ferie vil de har maksimalt utbytte av sine feriedager. De betaler derfor gjerne dyrt for å få utvidet opplæring og guidede turer i inn og utland. Disse tjenestene leveres av MC- og reiselivsbransjen sjøl. Servicenivået er meget bra hos disse arrangørene. Punkterer du, får du en ny sykkel innen fem minutter, og bagasjen til samtlige ligger i en varebil som henger med MC-kolonnen gjennom hele ferien. 

På tilhengeren til varebilen står det ofte et par reservemotorsykler.

Kort sagt kan man konkludere med at man i dag kan kjøpe seg en MC-opplevelse, der alle sider ved turen ivaretas av arrangøren, ikke av motorsyklisten selv.

Enkelte av målene til NMCU er for de få.

Flere av de historiske målene NMCU har nådd er historisk viktige.  Men slik er det ikke lenger for majoriteten av motorsyklistene i Norge.  Folk som bygger sin egen motorsykkel finnes, men kompetansen og tiden som kreves gjør at de færreste av dagens motorsyklister har mulighet eller interesse av dette.

Å stoppe wirerekkverk er bra, men det finnes faktisk lite eller intet materiale om at disse utgjør noen skade eller fare for motorsyklistene.  Det kan like gjerne være slik at ubehaget man føler ved å kjøre langs slike gjerder, medfører at motorsyklistene kjører mer forsiktig fordi de er engstelige for å treffe disse gjerdene. Om det er slik vil faktisk disse rekkverkene redusere antall ulykker i stedet for det motsatte.

Å lage en nullvisjonsvei på atten kilometer er bra, men er et mikroskopisk tiltak med tanke på at landet til sammen har 93 000 kilometer med vei.  Nullvisjonsveien i Telemark er nok politisk vellykket, men har formodentlig liten betydning for landets motorsyklister som sådan. Denne veien er som en gammel gullmedalje, blank og fin – men den ligger for det meste ubenyttet i en skuff.

Dagens av motorsyklister kjører mindre enn før:

Mange av dagens motorsyklister har andre ting enn motorsykkel å drive med i sin fritid. De har også fritidsbåt, og kanskje en bil nummer to som er en veteranbil. I tillegg til familieplikter og jobb. Og andre hobbyer så som trening, fallskjermhopping eller dykking.

Mye godt NMCU- arbeid synes dårlig:

Mange oppgaver som NMCU utfører er tilnærmet usynlig.  Man kan arbeide med en sak i uker og måneder og kanskje år uten at noe skjer, og plutselig en dag løsner det. Og da vil kan hende arbeidet bli kjent. Men mange ganger jobber man uten å komme noen vei, og på tross av mange forsøk på å oppnå resultater, mislykkes man. 

Politikk og lobbyvirksomhet har en ting felles – det er det muliges kunst. Derfor må vi kunne anta at mye av NMCU-arbeidet aldri når verken medlemmene, eller motorsyklister flest. 

Medlemspliktens opphør: 

Mange MC-klubber hadde lenge som krav at medlemskap i klubben også krevde medlemskap i NMCU. Dette har mange steder bortfalt med henvisning til organisasjonsfriheten. Mange mener at dette er feil, og at dette har ført til fall i antall medlemmer i NMCU. 

Tilbudet om Livstidmedlemskap: 

Enkelte mener at tilbudet om livstidmedlemskap for å få penger i kassa er en måte å skyte seg selv i foten.  Det lønner seg kanskje på kort sikt, men i lengden vil man tape økonomisk på dette. 

Andre ideer?

NMCU er en organisasjon som har oppnådd mye, og for det meste har dette vært viktige saker. Særlig innsatsen for å øke kjørekompetansen til norske motorsyklister er internasjonalt forbilledlig.  Dette har også gitt resultater. Sett opp mot antall kjørte kilometer og antallet motorsyklister er antallet ulykker redusert kraftig.

Politikeres trang til å regulere i stykker hele motorsyklismen er også en viktig seier for NMCU.

MC-industrien er ennå ikke i nærheten av å produsere en motorsykkel som har brukbar rekkevidde på strøm.  Grønn politikk kan man mene hva man vil om, men den sterke moraliseringen og dommedagsprofetiene som kommer i kjølvannet av den, vil bli en klar utfordring for morgendagens motorsyklister. Det er utvilsomt behov for en sterk organisasjonsstemme som kan tale morgendagens motorsyklisters sak. Men vil motorsyklistene ha den? Det er et paradoks at flere av landets motorsykkelorganisasjoner har flere medlemmer enn NMCU. Det burde vært omvendt! For å få flere svar har vi kontaktet han som er øverst i NMCU, og stilt ham følgende spørsmål:

Spørsmål til  Odd Terje Døvik, styreleder i Norsk Motorcykkel Union:

1: Hva tror NMCU er årsaken til at organisasjonsviljen til motorsyklister for en lobbyorganisasjon for motorsyklister er dobbelt så stor i Sverige som den er i Norge? 

Svar: Det som er helt sikkert er at Sverige har en helt annen kultur og historie enn Norge i forhold til alt som har med motor å gjøre. De har sin egen bil- og mc-produksjon. De har hatt førere på topp-nivå i Formel 1. 

De har hatt en bråte verdensmestere i roadracing, speedway og motocross. De har flere roadracing-baner (hvorav en, nemlig Anderstorp, har vært vertskap for VM-runder både for mc og bil). De har et stort bil-hobby miljø (les: amerikanske biler). De hadde lenge Skandinavias eneste MC-blad (MC-nytt, stiftet 1959!). De har en avgiftspolitikk som har gjort biler og motorsykler tilgjengelig for absolutt alle.  Etc etc.

Jeg sier ikke at dette er hele forklaringen, eller den eneste forklaringen, men motorsyklismen står sterkere i Sverige enn i Norge, av alle disse årsakene, og det kan også være med og forklare hvorfor SMCs relative posisjon er sterkere enn NMCUs, i alle fall hva medlemstall angår (ift politisk innflytelse slår vi dem!)  

Når det er sagt er SMC verdens største MC-organisasjon både i forhold til folketall og i forhold til antall sykler på veien. Og på den listen er NMCU også blant de største. For å sette det litt i perspektiv: I USA finnes det ca 8,7 milllioner tunge MCer. AMA, som er USAs svar på NMCU, har 250 000 medlemmer. Hvis vi sier at det bak disse 8,7 millionene syklene finnes 5 millioner eiere er AMAs dekningsgrad ca 5%. Tilsvarende tall for NMCU er som du selv skriver 6%

2: Det ryktes at en tredel av medlemmene har forsvunnet i NMCU, på tross av at det i dag er langt flere motorsyklister i dag enn noen gang i NMCU's historie. Hvis dette stemmer: Hva mener NMCU er årsaken til dette? 

Svar: Det stemmer ikke.

3: Hva er årsaken til at NMCU ikke i større grad organiserer seg i et fellesskap sammen med motorsportutøvernes organisasjoner? 

Det er en arbeidsdeling som har historiske årsaker. NMF (Motorsportforbundet) organiserer sporten, NMCU organiserer landeveiskjørerne. Det er samme mønster som vi finner i mange andre land. Vi har et utmerket forhold til NMF, og samarbeider med dem når det er naturlig. Men NMF er et helt annet "dyr" enn NMCU. 

De er tilsluttet Norsk Idrettsforbund, driver idrettspolitikk og får mange av sine penger fra kulturdepartementet. NMCU er fri og uavhengig, driver interessepolitikk og får ikke penger fra noen andre enn våre egne medlemmer. Derfor har vi også ryggen fri til å fronte de sakene vi vil

4: Det er et faktum at bare seks prosent av Norges motorsyklister er medlem i NMCU.  I et intervju i forbindelse med sin avgang nevnte Morten at dette var en skjebne NMCU delte med "de fleste i Europa".  Mener NMCU i dag at det er et problem eller ikke at nitten av tjue motorsyklister velger å ikke bli med i NMCU? 

Det er ikke et problem for oss i den forstand at det hindrer oss i å gjøre et skikkelig arbeid, eller holder oss våkne om natta. 

Men medlemstall gir penger i kassa og politisk kjøttvekt. Derfor ville vår slagkraft blitt enda større om vi var flere (vi kunne hatt et enda sterkere nærvær på enda flere arenaer). Så vi arbeider målrettet og langsiktig for å øke medlemstallet, og ser at det virker.

5: NMCU sitt medlemblad er markant forskjellig fra det svenske tilsvarende , "MC-folket". SMC sitt blad likner et vanlig MC-magasin, mens NMCU sitt medlemsblad minner mer om reklame for NMCU selv, samt sin lobbyvirkomhet overfor politikere. Mitt spørsmål er: Ville ikke et medlemsblad som medlemmene opplevde som interessant å lese(eller eventuelt en nettavis) også kunne føre til flere medlemmer? 

NMCU har ikke råd til å holde seg med sitt eget MC-blad slik SMC har. I tillegg tror vi ikke det norske motorsykkel-blad-markedet er stort nok til at det er noe poeng. Vi har MC-avisa og Bike - i tillegg til flere svenske, et dansk og et utall på engelsk. 

At markedet er tøft, illustreres av at Biker-Journalen måtte legge ned tidligere i år. Det er heller ingen hemmelighet at både Bike og MC-avisa har slitt med synkende opplagstall.

Meningen med bladet er å informere medlemmene om hva vi holder på med, nasjonalt og internasjonalt, og hvilke saker vi ser komme på dagsorden, nasjonalt og internasjonalt. Vi forsøker å gjøre dette så spenstig og lesverdig som mulig, men det ligger i sakens natur at det kanskje kan oppleves som litt tørt og kjedelig. Det får vi tåle.

Vi ønsker uansett ikke å bli en konkurrent til den øvrige MC-pressen, men samarbeider derimot med dem så mye vi kan.

Verden digitaliseres, og jeg ser ikke bort fra at NMCU på et tidspunkt går over til en hel-elektronisk kommunikasjonsform.

Men enn så lenge ønsker mange fortsatt å få bladet på papir.

(OBS: Både spørsmål og svar er noe forkortet)

Skribentens etterskrift: 

Jeg har oppdaget at man blir ikke særlig populær på å undersøke hvordan saker og ting henger sammen. 

Mitt initiativ var å undersøke grunnlaget for  all sutringa  over NMCU i krokene i ulike mc-miljøer. Denne nysgjerrigheten ble fort mistenkeliggjort både her og der. Faktisk såpass  mye at jeg vil avstå fra å nevne hvilke personer dette gjelder. 

Mitt syn er at Norge trenger en motorsykkelunion. Og om man først mener det, ville det beste være  at motorsyklister flest støttet opp om en slik organisasjon. 

Slik er det ikke i dag, og at få ser ut til å bry seg om det - både innenfor og utenfor organisasjonen, er meg fortsatt et mysterium. 

Kan hende har NMCU rett i at de ikke har fått færre medlemmer, selv om mange er "sikre" på at de har mistet en tredel av medlemmene i løpet  av de siste ti årene. 

Men de har ikke fått flere heller, og ettersom antallet motorsyklister har vokst kolossalt de siste årene så vil forholdstallet  mellom antall motorsyklister 

og antall medlemmer i NMCU bli knappere og knappere for hvert år som går. 

At dette ikke anses som noe problem, er meg noe underlig.