Det diskuteres flittig om folkeskikken her nord skal tvangskopieres og aksepteres av alle som kommer hit, eller om folk skal få gjøre det de er vant til selv om de har reist hit fra der pepperen gror. Det er åpenbart vanskelig å bli enige om noe - integrering eller assimilering?
Jeg har tvilt meg fram til et svar. Og det er som følger:
Om slør:
Du som vil ha slør i det offentlige rom, eller verre, som har en mann som vil at du skal ha slør i det offentlige rom: Vi kan ikke lese deg. Du kan som regel ikke norsk, i hvert fall ikke de første årene du er her.
Og når du da i tillegg vil tildekke fjeset ditt, så er det komplett umulig å kommunisere med deg.
Nå sier du kanskje at du ikke er spesielt interessert i å kommunisere med menn du ikke er i slekt med. Da velger du i praksis bort halve Norges befolkning som mulige bekjente i din omgangskrets og det er jeg svært lite fornøyd med. Det tar jeg faktisk personlig - som et rasistisk uttrykk.
Og det hjelper ikke at gubben din er enig med deg, snarere tvert i mot!
Rett til arbeid:
Og om du klager fordi du ikke får jobb på grunn av ditt slørkrav - vit at i mange jobber er det ditt ansvar å skape tillit til andre mennesker. Og det går ikke her i vesten om man pakker inn ansiktet sitt. Å pakke inn fjeset mener jeg er et ekstremt religiøst uttrykk, som ikke engang er særlig vanlig i muslimske land. Så om du gjør det er dette et politisk, og ikke et religiøst uttrykk.Og mener du noe politisk må du tåle å bli motsagt. Det må alle som mener noe i et demokratisk samfunn.
De fleste kvinner jeg kjenner som besøker muslimske ikkesekulære land aksepterer sjaltvangen.
Det er å vise respekt for vertskapet, det er noe man velger å gjøre - selv om man er uenig i handlingen.
På samme måte som verken mann eller kvinne går utildekket i en gresk kirke, der det er krav om sømmelig klesdrakt ved besøk. Å ta av seg på beina når en besøker en moskè er også helt greit. For da er det vi som er gjester.
Og som gjest gjelder andre regler enn som vertskap.
Ikke håndhilse:
Og så var det deg som ikke vil hilse på personer av det motsatte kjønn - jeg formoder at problemet oftest gjelder menn som ikke vil håndhilse på kvinner. Til det vil jeg si: Det er min kvinnelige kollega, min kjæreste, kone eller datter du da ikke vil hilse på.
Det tar jeg personlig - og jeg har medfølelse med mine kvinnelige bekjente som hver dag må tåle din avvisning som du påstår å ha religiøse grunner for.
Det er verdens dårligste unnskyldning.
De fleste guder jeg kjenner til, anerkjenner begge kjønns rett til å leve og bo på jorda slik de selv ønsker.
Det er derfor ikke religion men kontroll over kvinner, kvinneundertrykking og ønsket om skjeve maktforhold som er årsaken til dette "kravet" om å slippe å håndhilse på kvinner.
Og det er ingenting å diskutere - er det noe seksti års kvinnekamp har lært oss i vesten, er det at å slippe begge kjønn til i samfunnet og ellers er en vinn/vinn-situasjon for oss alle.
Det finnes bare en grunn til å slippe håndhilsing, og det er du er så sjenert at du slett ikke tør å hilse på fremmede kvinner. For da er det bare du selv som rammes av dette, og sånn skal det jammen være!
Og for slike ting finnes det kurs å gå på.
Om retten til å ha kvinner:
Og så har vi deg, unge muslimske mann som mener at kvinner som vaser rundt lettkledd i sommernatta kan takke seg selv, når du og kompisene plager, sjenerer og kanskje til slutt i verste fall gruppevoldtar et uskyldig menneske som aldri har gjort dere noe som helst.
Om du lar deg provosere av kvinnelig lettkleddhet jhar du havna i et fremmes univers du ikke passer inn i. Da må du enten lære deg reglene, eller beskytte deg selv mot å se ting du ikke tåler.
Dette er faktisk så grunnleggende at jeg her vurderer å gå med på litt av slørkravet: Er du en muslimsk troende mann, som mener at lettkledde vestlige kvinner er horer alle som en, så vurderer jeg en unntaksbestemmelse som tillater slør. Slør for menn, uten hull til øynene.
Vi spanderer hvit stokk og førerhund på deg hvis det trengs, bare du lar uskyldige kvinner være i fred.
Om du lurer på hvorfor jeg skriver dette er det IKKE fordi jeg tror at muslimske menn er generelt voldtektsforbrytere. For det er de absolutt ikke.
Men fengselsstatistikk viser at det prosentvis er alt for mange voldtekstdømte muslimske menn i Norge, Sverige og Danmark i forhold til hvor mange dere ellers er, i samfunnet.
Er du en gjest eller er du det ikke?
Her i Nord-Europas vestlige kultur er det du som er gjest, og det forblir du helt til den dagen du ikke lenger anser våre kulturuttrykk som skremmende eller ubehagelige for deg. Hvor lang tid dette tar er i grunnen veldig mye opp til deg selv.
Det handler ikke her om hudfarge, kjønn eller opprinnelsesland. Alt slikt er likegyldig.
Det handler bare om din måte å tenke på - og velger du å bo mange år i et land du ikke kan fordra eller respektere reglene i , så svinner klageretten din inn til nesten ingen verdens ting.
Å være vertskap:
Vi som har bodd her lenge/hele tida har også et ansvar. Det er vi som aksepterer at morsomme grisetegninger forsvinner fra barnehagene, som tilpasser alle religiøse uttrykk til et meningsløst ingenting for ikke å såre noen, som flytter bort fra deres bydeler fordi dere er for mange, som aksepterer at noen av dere forblir fattige, uutdannede, og med små muligheter til å utvikle kunnskapene dere trenger om dere skal overleve sosialt i vår del av verden.
Vi gjør mye for dere, men fordelene kan nok ofte hentes ut først for deres neste generasjon, som har den språklige og kulturelle fordelen at de er født her.
Å vise takknemlighet:
Dere bor et sted der det er likestilling, religionsfrihet, demokrati og utdanningsmuligheter for nesten alle. Å takke for dette ved å vise ryggen til det, sende ungene dine på religiøs strenge skoler i hjemlandet, og nekte å følge lokale skikker som hilsekultur, likhetskultur og annet oppleves som en avvisning for alle oss som spleiser på å betale for dine barns utdanning, helsehjelp og alle andre tjenester vårt samfunn tilbyr. Og som du, om ikke nå fordi du jobber og er med på spleiselaget selv, en vakker dag vil ha god bruk for.
Hvem som skal ha makta:
Du har valgt å bo i et land som er sekulært og der politikken har større makt enn religiøse kulturer. Vi vil ha det sånn - vi hadde kirkemakt i nesten tusen år, og vi savner den ikke.
Og hvilken religion som vil ha makt er i denne sammenheng revnende likegyldig.
Om du forstår dette jeg har skrevet her;
Velkommen!
Jeg har tvilt meg fram til et svar. Og det er som følger:
Om slør:
Du som vil ha slør i det offentlige rom, eller verre, som har en mann som vil at du skal ha slør i det offentlige rom: Vi kan ikke lese deg. Du kan som regel ikke norsk, i hvert fall ikke de første årene du er her.
Og når du da i tillegg vil tildekke fjeset ditt, så er det komplett umulig å kommunisere med deg.
Nå sier du kanskje at du ikke er spesielt interessert i å kommunisere med menn du ikke er i slekt med. Da velger du i praksis bort halve Norges befolkning som mulige bekjente i din omgangskrets og det er jeg svært lite fornøyd med. Det tar jeg faktisk personlig - som et rasistisk uttrykk.
Og det hjelper ikke at gubben din er enig med deg, snarere tvert i mot!
Rett til arbeid:
Og om du klager fordi du ikke får jobb på grunn av ditt slørkrav - vit at i mange jobber er det ditt ansvar å skape tillit til andre mennesker. Og det går ikke her i vesten om man pakker inn ansiktet sitt. Å pakke inn fjeset mener jeg er et ekstremt religiøst uttrykk, som ikke engang er særlig vanlig i muslimske land. Så om du gjør det er dette et politisk, og ikke et religiøst uttrykk.Og mener du noe politisk må du tåle å bli motsagt. Det må alle som mener noe i et demokratisk samfunn.
De fleste kvinner jeg kjenner som besøker muslimske ikkesekulære land aksepterer sjaltvangen.
Det er å vise respekt for vertskapet, det er noe man velger å gjøre - selv om man er uenig i handlingen.
På samme måte som verken mann eller kvinne går utildekket i en gresk kirke, der det er krav om sømmelig klesdrakt ved besøk. Å ta av seg på beina når en besøker en moskè er også helt greit. For da er det vi som er gjester.
Og som gjest gjelder andre regler enn som vertskap.
Ikke håndhilse:
Og så var det deg som ikke vil hilse på personer av det motsatte kjønn - jeg formoder at problemet oftest gjelder menn som ikke vil håndhilse på kvinner. Til det vil jeg si: Det er min kvinnelige kollega, min kjæreste, kone eller datter du da ikke vil hilse på.
Det tar jeg personlig - og jeg har medfølelse med mine kvinnelige bekjente som hver dag må tåle din avvisning som du påstår å ha religiøse grunner for.
Det er verdens dårligste unnskyldning.
De fleste guder jeg kjenner til, anerkjenner begge kjønns rett til å leve og bo på jorda slik de selv ønsker.
Det er derfor ikke religion men kontroll over kvinner, kvinneundertrykking og ønsket om skjeve maktforhold som er årsaken til dette "kravet" om å slippe å håndhilse på kvinner.
Og det er ingenting å diskutere - er det noe seksti års kvinnekamp har lært oss i vesten, er det at å slippe begge kjønn til i samfunnet og ellers er en vinn/vinn-situasjon for oss alle.
Det finnes bare en grunn til å slippe håndhilsing, og det er du er så sjenert at du slett ikke tør å hilse på fremmede kvinner. For da er det bare du selv som rammes av dette, og sånn skal det jammen være!
Og for slike ting finnes det kurs å gå på.
Om retten til å ha kvinner:
Og så har vi deg, unge muslimske mann som mener at kvinner som vaser rundt lettkledd i sommernatta kan takke seg selv, når du og kompisene plager, sjenerer og kanskje til slutt i verste fall gruppevoldtar et uskyldig menneske som aldri har gjort dere noe som helst.
Om du lar deg provosere av kvinnelig lettkleddhet jhar du havna i et fremmes univers du ikke passer inn i. Da må du enten lære deg reglene, eller beskytte deg selv mot å se ting du ikke tåler.
Dette er faktisk så grunnleggende at jeg her vurderer å gå med på litt av slørkravet: Er du en muslimsk troende mann, som mener at lettkledde vestlige kvinner er horer alle som en, så vurderer jeg en unntaksbestemmelse som tillater slør. Slør for menn, uten hull til øynene.
Vi spanderer hvit stokk og førerhund på deg hvis det trengs, bare du lar uskyldige kvinner være i fred.
Om du lurer på hvorfor jeg skriver dette er det IKKE fordi jeg tror at muslimske menn er generelt voldtektsforbrytere. For det er de absolutt ikke.
Men fengselsstatistikk viser at det prosentvis er alt for mange voldtekstdømte muslimske menn i Norge, Sverige og Danmark i forhold til hvor mange dere ellers er, i samfunnet.
Er du en gjest eller er du det ikke?
Her i Nord-Europas vestlige kultur er det du som er gjest, og det forblir du helt til den dagen du ikke lenger anser våre kulturuttrykk som skremmende eller ubehagelige for deg. Hvor lang tid dette tar er i grunnen veldig mye opp til deg selv.
Det handler ikke her om hudfarge, kjønn eller opprinnelsesland. Alt slikt er likegyldig.
Det handler bare om din måte å tenke på - og velger du å bo mange år i et land du ikke kan fordra eller respektere reglene i , så svinner klageretten din inn til nesten ingen verdens ting.
Å være vertskap:
Vi som har bodd her lenge/hele tida har også et ansvar. Det er vi som aksepterer at morsomme grisetegninger forsvinner fra barnehagene, som tilpasser alle religiøse uttrykk til et meningsløst ingenting for ikke å såre noen, som flytter bort fra deres bydeler fordi dere er for mange, som aksepterer at noen av dere forblir fattige, uutdannede, og med små muligheter til å utvikle kunnskapene dere trenger om dere skal overleve sosialt i vår del av verden.
Vi gjør mye for dere, men fordelene kan nok ofte hentes ut først for deres neste generasjon, som har den språklige og kulturelle fordelen at de er født her.
Å vise takknemlighet:
Dere bor et sted der det er likestilling, religionsfrihet, demokrati og utdanningsmuligheter for nesten alle. Å takke for dette ved å vise ryggen til det, sende ungene dine på religiøs strenge skoler i hjemlandet, og nekte å følge lokale skikker som hilsekultur, likhetskultur og annet oppleves som en avvisning for alle oss som spleiser på å betale for dine barns utdanning, helsehjelp og alle andre tjenester vårt samfunn tilbyr. Og som du, om ikke nå fordi du jobber og er med på spleiselaget selv, en vakker dag vil ha god bruk for.
Hvem som skal ha makta:
Du har valgt å bo i et land som er sekulært og der politikken har større makt enn religiøse kulturer. Vi vil ha det sånn - vi hadde kirkemakt i nesten tusen år, og vi savner den ikke.
Og hvilken religion som vil ha makt er i denne sammenheng revnende likegyldig.
Om du forstår dette jeg har skrevet her;
Velkommen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar