Damer som pynt.

Norge skal ha et sykkelløp i Bergen, visstnok. I den forbindelse er det bestemt at "podiedamene" ikke skal være en del av arrangementet. Dette skaper reaksjoner - begge veier. Jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg, men begynner straks å tenke på kvinnebevegelsen på syttitallet, de var uenige om mye, men at kvinnene ble objektivisert, var de enige om. Det betyr at de ble redusert til en nytelse for det mannlige øye - og hva de het og hvem de var, var helt uinteressant.
Det er lenge siden syttitallet nå. Snart femti år. Siden folk lever så lenge nå for tida , er det fortsatt titusenvis av folk "som var med" på kvinnebevegelsen, og som mener det samme i dag som de mente da.
Pornoindustrien, moteindustrien,konfeksjonsindustrien, fitness og ernæringsindustrien bruker alle kvinner som objekter hekt uanfektet ev noen kvinnebevegelse.  Og i følge "syttitallfragettene" er alle disse kvinnene hjelpeløse ofre for en kynisk pengesterk industri, der de selv bare er viljeløse brikker.
Eller?

Det slår meg at likestilling kan være så mangt. Kvinner som elsker å danse  og vise seg fram i kunsten burlesque, kvinner som med åpne øyne velger rikdommen prostitusjon  kan gi, modeller som er søkkrike, vakre kvinner som bruker sine attributter helt bevisst - fordi de vet hvordan de virker på heterofile menn, for å oppnå karriere, penger,kontakter eller egen forretningsdrift i alskens bransjer.

Dette slår meg: At kvinner er objektivisert skyldes en blanding av kultur og zoologi. Menn er dyrisk programmert til å se vakre kvinner - kulturen bestemmer hva de gjør med det.  Det nye er at kvinner med vitende og vilje objektiviserer seg selv som en del av en karriereplan!  De gjør det gjhennom sosiale media, arbeidsliv og i fritida.  Kvinner bygger sin egen kropp, sitt eget utseende og sitt eget liv med hensyn til framtidig utkomme.

Objektivisering som er frivillig og valgt, gjør den kvinner til ofre eller til  kalkulerende forretningstalenter?   Svaret er antakelig dette: Begge deler.

Det betyr at utallige kvinner slett ikke er viljeløse ofre. Noen er det - men dagens situasjon for moderne kvinner i Skandinavia er slik at de fleste vet godt hva de gjør, og hvorfor de vil gjøre dette. De spiller på mannens begjær på en måte som absolutt ikke gjør dem til ofre, men til vinnere i det moderne samfunn. Et samfunn som på mange måter er en komplisert jungel av kommunikasjon, metakommunikasjon og raske endringer som mange av oss  som husker syttitallet slett ikke får med oss.

Likestilling er tydeligvis også kvinners rett til å spille på seg selv som objekter - under full egen kontroll.  Styrt av egen motivasjon.  Dette er faktisk både spennende, nytt,  og bra.  Og en kjempeutfordring for store deler av verden der kvinner fremdeles ikke har stort å si i sitt eget liv - de bor nemlig i landområder der mennene legger premissene for alt fra kvinners atferd til klesdrakt og livsførsel.

Jeg tror at vi gamle må tenke igjennom disse tingene på nytt - kvinner her hos oss eier full råderett  alle de livsområdene de vil. Og det - kan vi blant annet takke kvinnebevegelsen for!