Colours....

Kvinnfolk sier ofte at jeg har dårlig fargesans.  Siden jeg er mann, liksom.  Det synes jeg er rart. På alle FB- tester scorer jeg nemlig ganske høyt. Sånn damehøyt faktisk.  Underlig nok….

Også er det jo ikke så lett heller. Man kan jo godt være mørk til sinns. På en solskinnsdag.  Eller lyseblå jublende.  På den 21. desember, da det liksom aldri blir ordentlig lyst…

Se på utestedene. De brune pøbbene er ofte grønne, gule eller grå.  En sjelden gang ER de faktisk brune.  Og det merkeligste er at det finnes brune pøbber som IKKE er brune.

De er bare trendy, triste, møkkete  eller gamle.  Eller alt dette på en gang. Og da KAN de på litt sikt – bli brune!

I politikken er det heller ikke så lett. De røde politikerne er ofte rosa, brune, gule eller svarte.  Men aldri røde. Det samme gjelder for de grønne politikerne, Og de blå.   De har alle alle mulige farger. Unntatt akkurat blått eller grønt. 

Også er det de rosa skyene.  De er riktignok rosa, men har aldri noe med kjærlighet å gjøre. Bare med solnedgang – noe som alltid skjer før det ytterste mørket inntreffer.    

Grønnskollinger er aldri grønne heller. Grønnskollinger er bare veldig veldig uerfarne, usikre og ofte nokså utydelige. Men aldri grønne.

Men sjøsjuke KAN faktisk være grønne, slik som de er i tegneseriene. For det har jeg selv sett.  

Håpet er ikke lysegrønt. Håpet er aldri det.  Håpet er sang, dans, glede og jubel. Men aldri lysegrønt.  Men skinnende kan det godt være!

En sinna person ser ikke rødt. Han går bare i svart – og da mener jeg ikke klesdrakta men sinnet.  Merkelig nok er det den samme fargen som sjalu mennesker går i. Sjalusi har riktig navn på svensk. Det heter svartsjuka.  Og dem som er i sorg kan nok både være kledd i svart, og se svart. For håpløshetens farge er også svart.  

Og sånne black-metal-folk. Men det er bare utapå. Inni er de som oftest rosa, og sjenerte som bare det.

Grønnsaker fins jo  i alle farger. Blå,gule,røde,hvite,svarte, turkise,lilla og faktisk også grønne.  Grønnsaker er kort og godt temmelig upresist…  I likhet med brunevarer som finnes i alle farger unntatt brunt, og hvitevarer som sinne si hvit og en sju åtte andre farger.  Men rett skal være rett: Brunevarene var brune en gang. Da de ble laget i edle treslag fra fjerne land.

Det aller rareste er såkalt hvite folk. For er det noe de aldri er, så er det hvite!  Som oftest er de litt rosa. Til den dagen de dør. Da blir de ikke hvite, men grå.

Ensomheten, hvilken farge har nå den?   Jo – ensomheten kan være litt blå helt øverst, og så mørkere og mørkere mot rødt og seinere svart helt nederst. Og det er der og da de fleste velger å ta livet av seg fordi fallet har vært så langt og lystapet så uendelig stort.  Og da. Spiller fargen ingen rolle lenger.....