Tore Husebys FRILANSERI

Tore Husebys FRILANSERI
Litt om alt...

mandag 8. februar 2016

Innvandringsspørsmål i Norge

Mange nordmenn har sterke oppfatninger om innvandrerne. Disse fremmede blir merkelig nok tillagt et sett med felles egenskaper, verdier og mål de fleste av dem slett ikke har. 
Lokomotivet til dette sludderet er todelt: Redsel og fordommer, samt forestillingen om at noen (nordmenn) er mer verd enn andre.  Begge disse tingene er farlig tankegods som kan starte kriger, drepe uskyldige og skape ufred  og undertrykking. 

Men hva er mine egne tanker om innvandring? Siden jeg  er raskt på banen med å si fra så bør jeg vel egentlig ha helt klart for meg hva jeg selv mener?  Så her kommer det;

Verdighet: 

Ethvert menneskes verdighet er ukrenkelig. Jeg støtter derfor alt politisk arbeid som handler om å støtte dette faktum. Blant annet menneskerettighetene. Mange mennesker har arbeidet knallhardt  i årevis for humanistiske ideer som sikrer menneskenes ukrenkelige egenverd.
FN, UNHCR, Redd Barna, Røde Kors, Røde Halvmåne - mange er de organisasjoner som arbeider for menneskenes beste. Dette skal ikke få lov til å bli ødelagt av fascister og fundamentalister.

Vold og fundamentalisme:

Mennesker som utøver vold skal og bør straffes. Enten årsaken er vinningsforbrytelser eller ideologi. Fundamentalisme i en guds navn er bare fascisme forkledd i religion.
Fascisme er politikk som mener at noen er mer verd enn andre. Fascisme bryter derfor med mitt punkt om verdighet. At fundamentalister straffes hardt,  hva enten de heter Arfan Bhatti eller Anders Behring Breivik, er derfor slik det skal og bør være. Alle mennesker er født gode, men ikke alle forblir det - det har handlingene til Breivik lært oss.

Kulturforskjeller:

Det er folks ulike kulturer, og i møter mellom disse som ofte har skapt fantastiske nye ting som er av det gode for menneskene.  De norskeste tingene vi kan tenke oss, som jul, strikking,ski,skøyter, påskefeiring og kjøttkaker er alle ting som oppsto først i andre land enn i Norge.  Kulturforskjeller er derfor bra og ikke dårlig. i Norge har vi fått gleden av innvandrerbutikker, ny norsk musikk, ny mat og andre kulturuttrykk som aldri  hadde skjedd om ikke innvandrerne hadde kommet til oss.
MEN: Jeg er i mot snillisme fra nordmenn som tar hensyn til utlendinger i dne grad at plastgriser og merkedager forsvinner eller endrer innhold og navn fordi man er redd for å lukke noen ute, Innvandrere har rett til å ikek bli med på arrangementer fordi de mener det strider mot deres religion. De har også rett til å ta ungene ut fra barnehagen fordi de mener den driver  vranglære. Men da får det være deres eget problem - ikke nordmenns.

Ulike religioner i Norge som truer demokratiet:  

Om det virkelig var slik at muslimene i Norge utgjorde en trussel for at demokratiet vårt ville stå i fare for å bli truet av religiøs fascisme ville også jeg være enig i at noe må gjøres. Men dette er ikke tilfelle. At bydeler i Stockholm, Paris og andre byer har lokale miljøer hvor dette faktisk har skjedd truer ikke disse byenes stater, de forblir likevel demokratier. Det ser man blant annet som en følge av alle demonstasjonene i etterkant av terroren mot Charlie Hebdo-redaksjonen.
Men disse lokale bydelene er fulle av unge mennesker uten framtidsmuligheter, penger og drømmer om framtida. Og i slike tider og miljøer står fascistene ofte sterkt, kfr, Tyskland under Weimar-republikken.
Norges demokrati er i dag trygt som selveste fjellet, og vår eneste trussel i øyeblikket er verdens storpolitikk mellom supermakter, ikke et lite antall frustrerte fundamentalistiske muslimer. Tvert i mot ser det ut til at de fleste assimilerte innvandrere og flyktninger setter større pris på det norske demokratiet enn mange nordmenn klarer å gi uttrykk for. Norske fattige rasister som lever av en knapp trygd  bør derfor kan hende frykte russerne mer enn innvandrerne.


Utgiftene som følger med flyktninger og innvandrere: 

Forskere er enig om en ting: Flyktning og innvandrerstrømmene øker ikke utgiftene til en stat på lengre sikt.  Utgiftsøkningen overstiger aldri 0,5 % og er i praksis uinteressant som problem.
Årsaken er enkel: Også innvandrere og flyktninger  må kjøpe varer og tjenester for å leve og i kapitalistiske systemer blir utgiftene på sikt spist opp av økt konsum og handel.
Dessuten vil jo de fleste innvandrere og flyktninger i løpet av noen år assimileres inn i skole og arbeidsliv og ved dette bidra til fellesskapets utgifter.
 Lokalt kan derimot en stor gruppe flyktninger som kommer samtidig bli et problem - fordi små lokalsamfunn ikke har mulighet til å ta alle utfordringene i logistikk og offentlige utgifter. Enhver norsk kommune tenker som så: Økning i befolkningen er bra - så lenge den utgjør mellom 1 og 2 % av befolkningen. Øker veksten med mer enn 2 % pr år så blir det problemer for da henger ikke utvikling og infrastuktur med. I en norsk kommune vil en årlig vekst på 2 % fører f. eks til at kommunebudsjettet vil gå med underskudd de fem seks første årene.
Dette vet staten veldig godt om, og likevel presser de ofte store befolkningsøkninger inn i små kommuner og tettsteder.
Dette er både ufaglig, uøkonomisk,ukulturelt og ulønnsomt. Flyktninger må derfor "smøres tynt" utover landet slik at ingen kommuner får en større vekst enn mellom 1 til 2 prosent, lokal vekst med nordmennene selv  inkludert.


Innvandring og likestilling: 
Det er et faktum at enkelte av våre nye landsmenn lever i fortida med hensyn til kvinners rettigheter.
Barneeekteskap,  isolasjon av kvinner, tvungen klesdrakt og så videre er alt sammen ting som faktisk er forbudt i Norge.
Kvinner  er frie til å leve på akkurat samme måte som menn i dette landet. Og mange innvandrerkvinner utnnytter dette, blant annet ved å søke høyere læresteder og skaffe seg krevende akademiske utdanninger.
I praksis blir det likevel mange kvinner undertrykket fordi de jo tilhører en familie, en kultur og et miljø som er vant til å tenke annerledes på slike ting.
Nordmenn har en tendens til å glemme det faktum at det bare er 55 år siden en ugift norsk kvinne uten jobb faktisk ble nødt til å gifte seg om hun skulle ha  penger til mat og hus.
Det er dessuten bare 103 år siden kvinner fikk stemmerett, og det er bare 150 år siden alle norske kvinner var umyndige, de var regnet som "en del av husholdningen"  og derved mannens eiendom.

Og som 1957-modell husker jeg godt at de fleste kvinner i Norge brukte skaut tidlig på sekstitallet. At enkelte kulturer i verden blir vettskremt ved tanken på likestilling er derfor forståelig. Les nyere historie om Norges første kvinnelige sjefer, piloter, ministere, leger, sjåfører, biskoper og prester  så ser du fort at disse holdningene er helt like de vi selv hadde for få år siden. Selv unge mennesker husker i dag kvinners kamp for å få hoppe på ski, så fersk er de gammeldagse holdningene rundt dette.
Vi må derfor gjøre to ting på en gang:
A: Forstå at frihet og likhet for kvinner oppleves dramatisk for enkelte kulturer.
B: Være kompromissløse med hensyn til at alle kvinner som bor i Norge SKAL ha de samme rettigheter uansett kultur.

Dette må tydelig avspeiles i politiet, i rettsveseneti lærestedene  og i helse og hjelpeapparatet.  Kvinners frihet i Norge har kommet som et resultat av en lang kamp, og makten norske kvinner har tilkjempet seg som likeverdige borgere av landet skal ikke ødelegges av at norske barnehager og skoler bedriver snillisme eller misforstått kulturrelativisme, eller at  konservative muslimer skal diskutere norsk grunnlov og kvinners rettigheter.
Kvinner som faktisk ønsker å gå i religiøse klær skal  selvfølgelig stå fritt til å gjøre dette. Men ikke hvis det hindrer identiteten til vedkommende eller hvis det forstyrrer andre. Derfor bør alle former for slør som dekker ansiktet forbys i det offentlige rom, og religiøse klær bør dempes betydelig ned i alle yrker der man møter alle slags mennesker. I et demokrati viser vi hverandre hvem vi er.
I et sekulært demokrati dytter vi ikke vår egen religion over på andre.  Det er ufint og viser manglende respekt.

Problemer vi må ta stilling til:
Barneekteskap, analfabetisme, epidemiske sjukdommer,språk og utdanning. Dessuten grunnløse søkere.

Barneekteskap er faktisk kanskje det enkleste. Det finnes internasjonalt lovverk som beskytter barn mot barneekteskap. Det finnes norsk lovverk som beskytter barn mot sex  eller vold fra voksne. Ektepar der kvinnen er under atten år skal skilles ad inntil kvinnen er myndig. Platoniske løsninger skal etterstrebes slik at ekteparet kan ha samvær under tilsyn om de begge ønsker dette.

Analfabetisme og manglende utdanning er en trussel mot demokratiet og må derfor bekjempes med alle midler. Både pisk og gulrot brukes i dag for å få analfabeter inn i skolen og dette er bra. Også de eldre analfabetene bør få opplærigmn som sikrer at de kan lese og forstå verdenen de tilhører.

Sjukdommer må bekjempes med alle midler. Norge har i dag gode systemer for dette, og det er viktig at landet ikke har mange uregistrerte innbyggere da disse ikke vil fanges opp av disse systemene.

 Språk: Intensivering av språkopplæring også for de eldste flyktningene er viktig.Særlig de som er lite motivert for slik opplæring. Her må både pisk og gulrot brukes flittig hvis den enkelte søker å unngå å lære norsk.  Eldre flyktninger som kan norsk er bedre støttepersoner fro sine barn og barnebarn, og de forstår samfunnet i Norge lettere.

Grunnløse asylsøkere:  Schengenavtalen skal egentlig sikre at flyktninger som er avvisgt i et land skal gjenkjennes og avvises i samtlige land. Dårlig byråkrati i alle europeiske land vanskeliggjør dette. Det er ikke bra for en nasjon å ha uregistrerte   personer uten rettigheter boende.  Å leve papirløst i et samfunn er også en stor påkjenning for den enkelte. Det er derfor viktig at kontroller utføres båd epå gata i byene, langs landeveienbe og på grensa for å sikre at grunnløse asylsøkere sendes hjem så raskt som mulig.




(forts følger)



















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar