Mange i Europa har åpenbart
glemt fortida si. De har glemt annen verdenskrig . De har glemt nazismen. De har glemt invasjonene i Ungarn,
Tsjekkoslovakia, de har glemt det delte Tyskland. De har dessuten glemt folkevandringene til
Amerika og Australia. Tida med knapphet
på alt, sild og poteter og ellers ingenting er ute av skandinavenes hoder. Det
polske Solidaritet er blitt et fremmedord få eller ingen kjenner.
Alt og alle har en pris nå. Men: Ikke på inntektssida, nei
bare på utgiftssida! Vi er alle sammen
blitt utgifter, i hvert alle vi som ikke hører hjemme her, som ikke kan jobbe,
eller som er sjuke. Til og med fødende og
barn er blitt utgiftsposter. Og jo
lavere statusen til den enkelte er, jo større er retten til å hyle om urettferdigheten, grådigheten,
latskapen og sluheten til den enkelte.
La oss studere dagens situasjon bittelitt:
Aller nederst finner vi muslimske og andre ukristne flyktninger. De er pr. definisjon terrorister som bare er
ute etter å sharialovfeste Norge, samt å snylte på landet. Egentlig er hver eneste
muslim, uansett hvorfra i verden de kommer, egentlig bare en ny og forverret variant
av Mullah Krekar.
Neste steg er de rumenske tiggerne. De sitter stille på fortauet med pengekoppen
sin uten å gjøre det skapte slag hele dagen, og der er derfor helt rimelig at
de kan sparkes , spyttes på og skjelles ut fordi de ikke kommer seg hjem dit de
hører hjemme. Dessuten begår de den uhørte frekkhet både å sove og gjøre fra
seg utendørs - Som en trivelig helnorsk kar sa på Dagsrevyen; « Dere driter i
skauen våres». Formodentlig var det ham
som eier trærne oppover vestsiden av Trondheimsveien – det var sikkert derfor
han sa det.
Rett over der igjen finner vi etniske utlendinger bosatt i
Norge med brunfarge de ikke har betalt i dyre dommer for. Gratis brun hudfarge
er en frekkhet som kombineres lett med å koble sin økonomiske melkemaskin (les: sugerør) inn i statskassa, der penger
fra ærlig arbeidsvette fra det Etniske Norske Folk skaper rikdom som de visstnok
ikke selv får tilbake. Disse brune utenlandsfolka
har dessuten den frekkhet å bosette seg
i klynger der boligprisene er lave, noe som gjør at nordmennene som bodde der, blir
nødt til å flytte til dyrere deler av byen. Nå skal vi ikke være altfor urettferdige. I
Sverige finnes det en fotballspiller som svenskene synes er OK. Siden han gjør
at landet Sverige vinner så er han god nok. Og i Norge har vi et par musikerduoer som vi
regner for våre egne, siden de bidrar til å gjøre landet vårt kjent ute i
verden. Men dette er unntak. Langt de fleste er tomsinger med urent melk i posen.
Så har vi luringene. De som ikke er norske, men som ofte ser
norske ut. Polakker, svensker, tsjekkere,
jugoslaver, you name it. Norsk kan de ikke, men barnetrygd skal de ha! Og flere av dem er faktisk så frekke at når
de mister jobben så går de rett på NAV og krever arbeidsledighetstrygd, som om
de skulle være ærlig arbeidende nordmenn.
Noe de ikke er – alle vet jo at en norsk barnetrygd rekker halvveis til
himmelen i Polen. Og med de lave prisene
i Sverige burde jo svenskene humre i skjegget for hver velfylte lønningspose.
Og det gjør de sikkert også.
Rett under alminnelige mennesker har vi Norske Verdig
Trengende. Hvem disse er, er litt
uklart. Det råder nemlig ulike oppfatninger om hvem disse er. Noen mener at det
er de narkomane. Noen mener at det er de handicappede. Noen mener begge
deler. De blinde og døve nevnes sjelden,
men det er sikkert fordi mange av dem jobber og klarer seg selv. Det alle er
enige om er at altfor mange LATER som de er verdig trengende.
Norske hvite latsabber som ikke gidder å
jobbe, men som enkelt og greit sitter dagevis i kø på NAV- kontorene for å jukse til seg trygd og sosialhjelp. Av en eller annen grunn finnes det titusenvis
av mennesker som ser helt friske ut, som ikke jobber. Flere av disse kan
observeres både i bil, på tur og på utflukter sammen med andre mennesker. Til
og med på ski og skøyter kan man finne dem! Det er logisk for enhver at kan du
gå på ski, så kan du jobbe! Denne unnasluntregruppa
er mest kjent for at de alene er den største posten på statsbudsjettet, noe
ingen av dem skammer seg over, merkelig nok. Tvert om prøver de fleste av dem å
snoke til seg mer enn de får – uavlatelig og hele tiden.
Men det finnes faktisk ærlige unntak . De normale, som
jobber og sliter. De som starter dagen med å grytidlig slippe inn den polske
mureren, som for en billig penge skal støpe fundamentet til den nye
dobbelgarasjen. Deretter setter de seg
ned og spiser frokost, innkjøpt på hjørnet, der en usedvanlig høflig asiat driver
familiebedrift og selger massevis av eksotiske men supersunne billige
grønnsaker. Setter så på radioen, der
tonene fra den siste Nico & Vinz
putrer behagelig stemning inn over det flislagte kjøkkengolvet - flis som er laget av en inder som kom til Spania
som flyktning for femten år siden.
Så er det å sette seg ut i den tyskproduserte bilen,
produsert av tyske tyrkere, for å reise til jobb. På vei til jobben passer det
å ta noen telefoner med mobilen, produsert og programutviklet av nesten femti
ulike nasjonaliteter og til slutt satt sammen av en femtenåring i Kina.
Vel framme går tiden som en røyk, i smakfulle omgivelser som
forresten vaskes daglig av en kvinne fra Eritrea, hun kom som flyktning til
Norge for ti år siden og er egentlig utdannet sykepleier – en utdanning som dessverre
ikke er godkjent her. I kantina er lunsjen
snart klar. Måltidet er tilberedt av en polsk kokk, og blir servert av en
svensk tenåring, som forresten bor
sammen med fire kompiser i en liten leilighet det det alltid er nok plass,
takket være at det aldri skjer at alle er hjemme samtidig. Så går ettermiddagen
og på vei ut nikker man avmålt til den rumenske tiggeren som alltid sitter der,
og som man aldri – av prinsipp – ikke har gitt en eneste krone.
Firmaet som man er ansatt i er forresten tuftet på eksport
av norsk høyteknologi – rakettvåpen som er ettertraktet i mange land for sin
pålitelighet og kirurgiske presisjon. Denne presisjonen som faktisk fører til at de
som har kjøpt våpnene klarer de de ønsker: Å tømme visse territorier for
uønskede folk. De jages ut og vekk. Og
en dag kommer de hit og ber om husly.
Det er da det går opp for undertegnede at fortida er glemt.
I stedet for å gi folk tak over hodet, finnes det mange hundretalls hvite
etniske skandinaver som setter sin ære i å brenne opp flest mulig av de husene
som kunne huse flyktninger. Disse
premium gigantidiotene klarer å skryte av seg selv og hverandre for
nasjonalistiske heltehandlinger , samtidig som de tvinger våre regjeringer til
å øke flyktningebudsjettene langt over det som opprinnelig var tenkt, fordi en
da må finne andre boliger.
Å være født dum er ingen skam. Men å nekte å bli klokere
gjennom livet er utilgivelig. Forlat dem derfor ikke, for de vet faenmeg hva de gjør!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar