Tore Husebys FRILANSERI

Tore Husebys FRILANSERI
Litt om alt...

onsdag 27. mai 2015

Å kunne klø seg på nesa, er oppskrytt!

En gang, for lenge lenge siden gikk vi på alle fire. Prøv å tenke deg dette, simpelthen kjenn etter og føl denne virkeligheten:  Du har fire like lange ben i stedet for to armer og ditto ben. Med disse kvadruple undersåttene kan du strekke ut de fremre, sparke fra med de bakre og gjøre et langt byks framover, ja et svev!

Etter at svevet er unnagjort så tar du i mot bakken med de fremre bena, samtidig som du krøller sammen bakbena og strekker dem fram mellom forbena for å ta sats til et nytt langt svev.
Det går fort som bare det, og du bruker nesten ingen krefter. Det er ikke  helt som å fly, men det er ikke langt unna!
Når du gjentar en rekke slike lange svev gjennom lufta så er du snart i det som kalles strak gallopp og du legger milene bak deg så lett som en rakett.

Men dette enkle og ukompliserte forholdet var selvfølgelig for godt til å vare. Naturen måtte klusse det hele til,  ved å plage seg med at mennesket bare med stort besvær kunne klø seg på nesa, og det å brekke opp maten var helt umulig.
Så mennesket reiste seg opp på bakbena og omformet frambena til to griperedskaper, som seinere fikk en motstående tommel men det er en annen historie. Tommelen er dessuten for stor til å klø seg i nesa med. Men nok om det, det var fire ben vi hadde, og det var engang nok.

Takket være trangen til å klø seg her og der, forsvant derfor evnen til å sveve i strak gallopp mil etter mil forsvant. Den  ble borte for alltid.  Vi hadde resit oss en gang for alle. I stedet begynte vi mennesker å bevege oss ved å sette det ene bakbenet fram, og deretter presse overkroppen fram over dette benet slik at vekten av overkroppen falt framover.
For å unngå å falle  for godt, måtte mennesket så fort som mulig flytte det andre bakbenet fram for å gjenvinne balansen.  Men så gjentok problemet seg, og det første benet måtte fram igjen...

Denne serien av små fall er det vi i dag kaller for gange. Denne, både styltete, trege og keitete  bevegelsesmåten tok bort alt av frihetsfølelse, av å kunne fly og legge milene bak seg med lekende letthet.

Til gjengjeld klarte vi å klø oss på nesa uten minste besvær - et problem vi kunne ha løst ved simpelthen å gni snuta kjapt og uvørent i bakken mens vi sto på alle fire.

Et stykke fullstendig bortkastet evolusjon var unnagjort.

Slik gikk det ene årtusen etter det andre - ja hundrevis og tusenvis av generasjoner  med mennesker fulgte fuglene misunnelig med blikket, der de fløy fort over himmelen.

Selv vraltet vi som gjess etter flokker av hester over slettene - dyr vi bare kunne fange ved å overrumple dem på de skitneste måter; Lureri og bakholdangrep. Fangstnett og fallgraver.

Ta dem igjen på ærlig vis var det bare å glemme - har man først fått hender til å klø seg på nesa og rive av bananskall,  er det visst ingen vei tilbake.

Men så en dag skjedde det noe.  Et menneske la merke til en rund stein,  som trillet helt av seg selv, med stor fart, ned en skråning. Intelligent som han var forsto han, der han sto og klødde seg ettertenksomt på nesen, at det ikke var nødvendig med en hel stein for å få fart på sakene.

Det var nok med en skive av den!

Dermed var hjulet oppfunnet. Denne nyvinningen første til både det ene og det andre, og på bare noen få hundre år hadde mennesket ikke bare oppfunnet det rullende hjulet.

De hadde også oppfunnet en motor som kunne få hjulet, med tilhørende kjørefasiliteter,  til å trille opp bakken igjen!

Herfra var ikke veien lang til at det som vi i dag kaller motorsykkelen, så dagens lys.

Ved hjelp av motorsykkelen kan vi mennesker få tilbake litt av den gode følelsen fra den gang vi sprang fjærlett over skog, sletter og heier på alle fire.

Riktignok viste det seg at  naturens ujevnheter mange steder var upraktiske for slike rullende kjøregreier, men det lot seg,  på bare hundre små år,  utbedre ved at det ble bygget veier over hele jorden -veier som var flate nok og rette nok til at frihetsfølelsen fra gode eldgamle dager, fant bolig i kroppene våre på nytt.

Så nå vet du både hvorfor motorsykkelen ble oppfunnet og hva vi egentlig ønsker å bruke den til, Tenk litt på det neste gang du står på trammen hjemme og kikker utover småskogen,  mens du klør deg så lettvintlett på nesa.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar