Balladen om Jonas og Tove Katrine

Jonas var en gang en ung  mann som hadde den uvanen å kun forelske seg i de aller vakreste og slankeste og  mest populære kvinnene. Enda han var ingen av delene selv. Han  var stor, tung, langsom  - og luktet kanskje litt rart.
Når han ga deg en klem lurte du på om du noen gang slapp løs igjen. Og den litt underlige lukten hang liksom i etterpå. Det var den uvanlige duften av  uforklarlig sårhet.  De fleste kvinner oppfattet denne sårheten tvert og rygget tlbake før det var for sent.

Tove Katrine var en ung vakker og kvikk kvinne som jeg tror at  ingen  kunne mislike.  Når hun lo ble selv den  mest lojale gifte mann sjarmert. Hun flørtet aldri unødig, men behandlet alle  pent. Det var så deilig å være nær henne selv om hun ikke brydde seg om akkurat deg. Hun virket snill. 
Hun luktet ingenting selv men gjorde deg oppmerksom på alle livets dufter som fantes i verden.

Jonas ble mer og mer ensom ettersom årene gikk.  Den eneste kvinnen som noengang var interessert i ham var verken spesielt vakker,  spesielt slank eller  spesielt populær.
Men hun var ryddig, real og  hun var som en av de få - kjempeinteressert i Jonas. 

Men Jonas selv ikke hnne, han så bare de vakre unge englene han aldri kunne få og fortsatte muligens derfor sitt liv  - i ensomhet  - med flaskene sine,  alle pornobladene og de ulike men identiske dunkle og triste kjellerleilighetene.

Tove Katrine flyttet senere  til Sverige og fant seg kanskje en svensk prins?  Jeg vet ikke - men en mann var det nok som fikk henne til å skifte nasjonalitetet og værested.

En dag  for få år siden døde Jonas. Han skulle bare på rehabilitering men overlevde ikke den første dagen der engang før livet stoppet opp for godt.  I sommer hørte jeg at Tove Katrine også var død.

Denne  høyst uventede informasjonen satte meg på den tanken at kanskje det endelig er  skjedd noe?

Kanskje et sted der oppe i himmelen eller hvor de døde nå er så har Jonas gjenoppstått i ny kropp som ikke det er noe merkverdig eller frastøtende ved.  Kan hende han er tilgitt alle sine synder?

Kanskje sårheten hans ligger igjen her nede på jorden?

Og kanskje Tove Katrine endelig fikk se at fra det lille Krokstadelva kom en mann som var mer enn villig til å bære Tove Katrine på gullstol helt inn i evigheten.